Guro Strøm Solli har både personlige og faglige erfaringer med høydetrening. Solli, som har flere år på det norske langrennslandslaget bak seg og de siste par sesongene fokuserte på verdenscupen i rulleski, forklarer at høydetrening, effekten av den og risikoen med den, er høyst individuelt.

– Det er veldig individuelt hvordan kroppen responderer på høyde. Noen får veldig god effekt, mens andre sliter. Det er rett og slett stor forskjell på utøvere, sier Solli.

Hun forklarer at for å få skikkelig høydeeffekt bør man tilbringe minst 15 til 20 dager i høyden. Det tar mellom fem og sju dager bare å akklimatisere seg til høyden.

Mens noen utøvere vil være mest mulig i høyden, har andre det motsatt og vil helst trene kvalitet i lavlandet.

Hva som passer best er resultatet av en rekke faktorer, slik som hvordan man responderer på høyde, hva man selv føler gir best treningseffekt, sin egen hverdagssituasjon og rett og slett hva man liker å gjøre, sier Solli.

– Det er en balansegang. Når du trener i høyden må du gå ned på belastning fordi det er mindre oksygen. I lavlandet kan du trene med tøffere belastning og mer kvalitet. Det utvikler slagvolum og andre ting i kroppen, så man må avveie hva man syns man har mest effekt av, sier Solli.

Fordeler og risiko
Solli har selv hatt både god og mindre god effekt av høydeopphold i løpet av karrieren på landslaget. Høyden stiller større krav til restitusjon, næringsinntak og intensitetsstyring.

Det er viktig at trening i høyden går rolig nok, slik at en ikke går på en smell. Like viktig er det at man tar hensyn til høydeeffekten når man kommer tilbake til lavlandet og ikke tar helt av selv om alt føles lett.

– Når man kommer tilbake til lavlandet har man fått flere røde blodlegemer og økt oksygentransport, og man føler seg i bedre form. Det er mange som har brent seg på det, advarer Solli.

– Det er ofte ikke høydeoppholdet i seg selv som er skummelt, men det at man kjører på for hardt i etterkant. Det er en klassiker, sier Solli.

Motivasjonseffekt
Solli ser også at utøvere kan ha utbytte av høydeopphold i form av motivasjon og at de blir mer bevisste på treninga når de oppholder seg i høyden.

– Det å trene i flotte omgivelser med fantastisk utsikt er motiverende i seg selv, og det er et annet aspekt av høydetrening.

– Dessuten er det mange som blir mer bevisste på hvordan de trener for å få mest mulig utbytte av oppholdet. De blir mer bevisste på alt rundt øktene, som restitusjon, få i seg drikke og næring og det bidrar også til treningseffekten, mener hun.

Trening i tynn luft med lite oksygen stimulerer kroppen til økt produksjon av røde blodlegemer.

Når det er lite oksygen i lufta, blir det mindre oksygen til musklene. Det kompenserer kroppen for med å lage flere røde blodlegemer som kan transportere oksygen til musklene.

Noe for merkejegere og mosjonister?
Om et høydeopphold på høsten er verdt investeringen for den jevne mosjonist og merkejeger er ikke Solli sikker på.

Rent fysiologisk kan en ha vel så stort treningsutbytte av å reise til et varmere sted med gode treningsmuligheter utpå høsten når treningsforholdene på berget er marginale og verken byr på snø eller gode barmarksforhold.

– Godt klima kan gi en motivasjonsboost og stimulere til gode kvalitetsøkter i godt klima framfor å reise opp i høyden for å gå veldig sakte på en isbre i 10-12 dager, som egentlig ikke er nok tid til å få varig treningseffekt av høyden. Og effekten er ikke så veldig langvarig hvis man ikke oppsøker høyde med jevne mellomrom, sier hun, og legger til at veldig få av de store turrennene går i høyden.

– Men det blir en vurderingssak. Reiser man opp på en isbre får man jo gått på ski på snø, sier Solli avslutningsvis.

—

Artikkelen har også vært publisert på SkiAktiv.no. Etter at de ikke lenger ønsket å videreføre det nettstedet har Langrenn.com kjøpt det, med tilhørende innhold, og på den måten sikret at ovenstående fagartikkel føres videre her på nettavisen Langrenn.com, til nytte for langrennsfamilien og det øvrige idrettsmiljøet.