Han er her for å forberede seg til de kommende rennene i Norge og sier
at Norge er et fint sted å være på denne tiden av året:
«man skal selvfølgelig velge det samme stedet som de norske
løperne gjør», sier han med et glis. På
spørsmål om hva han synes om Gålå som treningsted sier
han at maten er god og at hotellet holder en høy standard. Kanskje er det
sånn at maten er spesielt god her fordi verten er østerriker?

Ellers går praten løst og fast om situasjonen for langrenn som
idrett, pressens dekning og ikke minst det at TV-produksjonene fra renn ofte er
helt håpløse. Etter mange år i sirkuset har den engasjerte
verdenseneren klare oppfatninger om status og utfordringer i internasjonal
skisport. Han er klinkende klar når han understreker at dårlige
TV-produksjoner ikke tjener sporten totalt sett. Herr Mühlegg uttrykker
stor bekymring for sportens utbredelse og vår mulighet til å
få økt oppmerksomhet og dermed økt rekruttering til
idretten. Hvorfor klarer ikke FIS å få til skikkelig TV-dekning av
verdenscup-rennene? Ser ikke de høye herrer i FIS at vi alle sammen er
avhengig av stor oppmerksomhet og høy kvalitet på denne hvis vi
skal konkurrere med fotball, sykling, motorsport m.fl.? Publikum er kresne og
forventer høy kvalitet. At det hele tiden innføres nye
konkurranseformer tror Mühlegg er en ulempe. Se på fotball, sier han,
der har spillet stort sett vært uforandret i 100 år. Det er enkelt
å følge spillet samt at TV-dekningene holder høy standard.
Hvorfor kan ikke langrennssendingene holde samme standard. Dessuten er det
viktig at vi tar vare på tradisjonene slik at de samme stedene arrangerer
de viktige rennene år etter år. Han nevner Oslo, Lillehammer, Beito,
Falun, Lahti, Davos, Ramsau samt Santa Catarina som fine steder å
arrangere verdenscupen på hvert år.

På spørsmål om hva han mener om nivået blant
utøverne i dagens langrenn, sier han at langrenn har en fordel i forhold
til for eksempel alpint, hvor østerrikerne dominerer i en sånn grad
at interessen for idretten ellers i verden viser klar nedgang. Ingen gidder
snart å følge denne sporten utenfor Østerrike. I langrenn
har vi et mye mer åpent bilde, og det finnes mange løpere fra mange
nasjoner som kan bli blant de tre på pallen. Det er spennende før
starten på alle renn, og dermed også interessant for media og
journalister å følge langrenn.

Selv håper han å kunne kjempe i toppen gjennom hele sesongen, og
verdenscupen er av større betydning enn VM. Han sier at man i VM er
avhengig av å treffe med ski og smøring i tillegg til dagsform; alt
avgjøres på en dag. Men man er jo med i dette for at man
ønsker å bli stadig bedre og at man alltid vil gjøre sitt
beste. Han ser på seg selv som en løper som har størst
potensiale på lange fristildistanser, men at han som langrennsløper
har ambisjoner om å hevde seg i toppen av verdenscupen sammenlagt. Og han
sier videre at han satser like mye på klassisk som på
skøyting i treningsarbeidet sitt, samt at han hele tiden arbeider for
å bli hurtigere.

Johan Mühlegg er fra Bayern i Tyskland, men representerer i dag Spania.
Dette fordi han ønsket å bli fristilt i forhold til det tyske
forbundet, både sportslig og økonomisk. Han legger ikke skjul
på at det er lettere å skaffe sponsorer som spanjol enn det var som
tysker, og han er ikke avhengig av den tyske skipoolen lenger. Han har spansk
statsborgerskap og er litt stolt av kallenavnet sitt, «Juanito». Alle
som har vært litt borti spansk språk og kultur vet at det er et
kompliment og at «-nito» er en veldig positiv betegnelse. Han sier at
han i dag har sponsorer fra Italia, Tyskland og Spania, og at EU har gjort det
mye lettere for han å være langrennsløper. Dette fordi man
ikke lenger opererer med separate arbeidsmarkeder eller økonomiske
sperrer landene i mellom.

Videre sier han at det å være skiløper i Spania er veldig
hyggelig, pressen er veldig opptatt av langrenn fordi det ikke foregår mye
annen sport på vinterstid. Spania er et land som er voldsomt fokusert
på fotball, og dermed sliter andre sommeridretter med å få
oppmerksomhet. Spanske medier har stor innflytelse på mediene i
sør-Amerika, og dette fører til at land som Argentina, Chile og
til en viss grad Brasil følger langrennsporten. Kanskje kan det snart bli
sånn at vi kan få en verdenscupkonkurranse i Ushuaiä i august
måned? Det er jo bare tull at sesongen bare skal vare i 4
måneder… avslutter den sympatiske spanjolen før han må
ut til nok en treningsøkt.

Njål Engløk,
Langrenn.com