Flere eksperter har tatt til orde for å skrote den tradisjonelle landslagsmodellen. At Skistad og Klæbo nå har signert med Skiforbundet kan være et steg mot nettopp det.

Fredag takket Kristine Stavås Skistad ja til landslaget, og overrasket med det alle.

Nøyaktig en uke tidligere ble Johannes Høsflot Klæbo og Skiforbundet enige om en landslagsavtale for kommende sesong. 

Med det er to av verdens aller beste langrennsløpere en del av landslaget når VM arrangeres på hjemmebane i Trondheim i månedsskiftet februar/mars 2025. Begge har gjort det på betingelse av å få fortsette egne opplegg, noe som tidligere ikke har vært vanlig innenfor landslagsmodellen. 

Les også: 
Klæbo-avtalen: Må gi og ta

«Drømmekontrakt»
Årsaken til at Kristine Stavås Skistad valgte å takke ja til landslaget i år etter to år utenfor, er at hun får fortsette med nøyaktig samme opplegg som hun har hatt. Og at hun i prinsippet kan fortsette å være på utsiden av landslaget med unntak av konkurranser. En drømmekontrakt, sier 25-åringen og trener Lage Sofienlund om avtalen de har inngått med landslaget. 

– Overraskende. Da det ble liggende på bordet, da snudde dette raskt for oss, sier Lage Sofienlund til NRK Dagsrevyen. 

Helt fram til torsdag regnet nemlig både Sofienlund og Skistad med et privat opplegg utenfor landslaget også denne sesong. 

– Det har aldri handlet om å være i opposisjon til Norges Skiforbund. Det har handlet om å få gjøre det du tror på, sier Sofienlund. 

Saken fortsetter under

Frihet
For Skistad handler «å få gjøre det du tror på» om IKKE å følge landslagets samlingsopplegg, om å kunne trene med klubben, i klubben og fortsette sitt eget private opplegg akkurat som før. At Skiforbundet nå åpner for det, var game changer’en. 

– Det er fint at vi er kommet dit at en annerledes løper som trenger noe annet enn de fleste andre kan være en del av det (landslaget) selv om man ikke er en del av det de neste månedene fram til sesongen, sa Skistad til NRK i forbindelse med at hun kunngjorde at hun har takket ja til landslaget kommende sesong. 

Tilsvarende for Klæbo, som også opplever at han har møtt forståelse for sine unike behov og ønsker. Superstjernen har nå fått klarsignal for å kjøre sitt eget opplegg inn mot sesongen, men delta i landslagets samlingsprogram når det passer inn i hans opplegg.

Les også: Er private satsingslag en trussel mot landslagsmodellen? Eller truer landslagsmodellen seg selv?

Et veiskille
Sofienlund mener avtalen Skistad har landet, markerer et veiskille i norsk langrenn og den rollen den tradisjonelle landslagsmodellen har. 

– Det er et steg inn i en ny landslagsmodell. Du kommer ikke unna i den tida vi lever i, at man må ta individuelle hensyn, sier Sofienlund. 

Les mer om Sofienlunds treningsfilosofi HER

Saken fortsetter under

Aukland vil gå enda lenger
Anders Aukland ønsker å ta det hele enda ett steg videre. Han har stått både i og utenfor landslaget som aktiv. Han har vært en pioner og pådriver for utvikling av langrennssporten i mer enn to tiår. 

– For å få utvikling må du være nysgjerrig, sulten på mer og villig til å prøve nye ting. Du må være åpen for nye metoder, sier Aukland til Langrenn.com.

Veteranen var med å etablere og utvikle langløpsserien Ski Classics, som er bygget på en modell basert på kommersielle profflag etter mønster fra sykkelsporten. Serien og konseptet har hatt en eventyrlig utvikling de siste åra, mens tradisjonelt langrenn sliter med frafall og inntektssvikt. 

Aukland mener at kommersielle privatlag med utøvere fra ulike nasjoner, både menn og kvinner og løpere i forskjellig alder er framtida for langrenn, og at en endring må skje dersom langrenn skal overleve. 

– Det er inspirerende å se andre gjøre ting riktig over tid, og se at andre miljøer får fram gode løpere, og at det ikke bare er landslag, sier han.

Saken fortsetter under

Aukland er en som selv er nysgjerrig på å utforske treningsmetoder og tilnærminger fra andre idretter, har våget å tyne grenser og vært raus med å dele av sin kompetanse. Det er en kultur han ser i hele langløpsmiljøet, og som han mener flere burde dra nytte av.  

– Jeg tenker også at allround-miljøene kunne kikket på det for eksempel Emilie Fleten driver med. Det er ingen tvil om at det langløpsjentene driver med har noe for seg, som har overføringsverdi. Det er nok flere ting her som allround-miljøene kunne la seg inspirere og motivere av, sier Aukland.

På hvilken måte tenker du da?
– Det handler både om holdninger og innstillinger, men også på det rent treningsmessige. Emilie har hatt god kontinuitet og tatt steg for steg over tid. Hun har tålt det hun har trent, holdt seg frisk og fått framgang. Det burde være interessant å høre hvordan de forbereder seg gjennom sommer og høst. Jeg tror mange kan lære mye av det. 

Les også: Aukland vil skrote landslagsmodellen

Veteranen var med å etablere og utvikle langløpsserien Ski Classics, som er bygget på en modell basert på kommersielle profflag etter mønster fra sykkelsporten. Serien og konseptet har hatt en eventyrlig utvikling de siste åra, mens tradisjonelt langrenn sliter med frafall og inntektssvikt. 

Aukland mener at kommersielle privatlag med utøvere fra ulike nasjoner, både menn og kvinner og løpere i forskjellig alder er framtida for langrenn, og at en endring må skje dersom langrenn skal overleve. 

Han har en visjon om at man på sikt kan få til en felles internasjonal serie med både langløp og allround langrenn. 

– Da må man kanskje se mer på det de driver med i sykkelsporten. Der har man kommersielle lag som rekrutterer på tvers av nasjoner og miljøer, og konkurrerer internasjonalt for sine team men for landslaget i mesterskap, sier Aukland til Langrenn.com, og avslutter: 

– Det ligger nok et stykke fram i tid. Da må det en endring til i de øverste organisasjonene. Men jeg tror det vil tvinge seg fram på sikt.