Hva rer fellesskapskultur?
Fellesskapskultur er ikke det samme som sosialt samvær mellom øktene, at man prater sammen under oppvarmingen og at man spiser lunsj sammen. Det er ting som mange gjør, og som er hyggelig og god folkeskikk, men fellesskapskultur som prestasjonsfaktor er mer enn dette. Fellesskapskultur som prestasjonsfaktor handler om å se verdien i å investere i lagkulturen, sier Lage Sofienlund.

Sofienlund har mastergrad i trenerrollen med fordypning i coaching og psykologi fra Norges idrettshøgskole, samt at han er Kristine Stavås Skistads personlige coach. Han er nå en av to hovedtrenere i Konnerud ILs nye seniorsatsing, og kommer tilbake til jobben som langrennstrener på elitenivå etter fem år som hovedansvarlig for spillerutviklingen i fotballklubben Strømsgodset.

De erfaringene skal Sofienlund utnytte nå, blant annet til å bygge en utviklende fellesskapskultur i Konnerud ILs nyetablerte seniorsatsing.

Å se overføringsverdi i treningsmetoder, teknikker og treningsfilosofier fra andre idretter er ikke nytt i langrenn. Skiløpere har i generasjoner kombinert langrenn med andre tradisjonelle utholdenhetsidretter som løping, sykkel, roing og padling.

Aukland-brødrene var pionerer på å bruke elementer fra sykkelsporten systematisk inn i langløp. Mange langrennsløpere lar seg fascinere av treningsopplegget til friidrettsbrødrene Ingebrigtsen. Helene Fossesholm er på elitelandslaget i både langrenn og terrengsykkel.

Ingvild Flugstad Østberg kombinerte langrenn med fotball fram til laget hennes, Raufoss, rykket opp i første divisjon i 2016. Hun er imidlertid et unntak, for Skiforbundet fraråder generelt løperne å satse aktivt på fotball på grunn av skaderisikoen.

Men Sofienlund mener langrennsløperne har noe å lære av fotballen, uten at de behøver å utsette seg for sklitaklinger, lyskestrekk eller avrevne korsbånd.

Verdien av fellesskap i individuell idrett
Sofienlund poengterer overfor Langrenn.com at grunnprinsippene for å lykkes er relativt universelle på tvers av idretter, enten det er lagidrett som håndball og fotball, eller individuelle idretter som langrenn: Det handler om å sette treningen i system, ha kontinuitet i treninga, gjennomføre den med høy kvalitet, være nysgjerrig, være bevisst på de valgene man tar, sette seg mål og trene presist mot det.

– De viktigste egenskapene og verktøyene for å lykkes i idrett er de samme. Men gjør du treningsjobben i et godt, utviklende fellesskap, vil du oppleve at du kan komme lenger enn om du gjør akkurat det samme alene. Du blir rett og slett bedre av at alle blir bedre, og de som får ut alt, gjør det i samspill med de rundt seg, sier Sofienlund.

Den fellesskap-komponenten er lettere å kommunisere i fotball og andre lagidretter, der idrettens natur er at laget har et felles mål og der utøverne er helt avhengige av at alle presterer for at de selv skal lykkes.

– I lagidrett er det slik at skal man vinne, er laget et mål for å lykkes. Da må alle i laget hjelpe hverandre til å bli bedre, forklarer Sofienlund.

Langrenn derimot er av natur en fundamentalt egoistisk idrett: Det er individuelle resultater som gjelder, og de som trener sammen blir motstandere når startnummeret kommer på. Da kan det være vanskeligere å se egen fordel av at konkurrentene blir bedre.

– Det å bygge en fellesskapskultur er mer av en prosess i langrenn der idrettens natur er slik at det er lett å bli egoistisk i tankegangen, og at utøverne faller inn i en bane der de kun tenker på hva de kan gjøre for at de selv skal bli gode, sier Sofienlund til Langrenn.com.

Så hvordan bygger man da en fellesskapskultur i en individuell idrett som langrenn?
– Det handler om å etablere et miljø med et godt klima der alle føler at de blir bedre av å være sammen og kommer lenger ved å være sammen enn de ville greie alene. Da kan man få utøverne til å innse at «det laget her, det er verdifullt for meg», blir glade for å være en del av laget og genuint ønsker å bidra inn i laget, sier Sofienlund.

Helt konkret, hva vil det si for en seniorsatsing som den dere legger opp til i Team Konnerud?
– Vi er nødt til å jobbe bevisst med å bygge kulturen og tankegangen. Det handler ofte om små grep i hverdagen som gjør at utøverne få matche seg mot hverandre, utvikle hverandre og motivere hverandre, sier han, og forklarer videre:

– Det betyr at fellestreninger er mer enn at man varmer opp sammen og løper hver sine intervaller i samme motbakke, slik at utøverne opplever at de selv blir bedre av å bidra inn i laget.

Sofienlund trekker fram at slike enkle grep kan være å gi oppgaver i fellesskap som gjør at utøverne må ta aktivt del i hverandres utvikling.

Det kan for eksempel være kompisevaluering på en teknikkøkt der utøverne får gi hverandre tilbakemeldinger på hva de gjør bra og hva de må jobbe med, i stedet for at det alltid er treneren som gir dem instruksjon.

Det kan være å oppfordre utøverne til å være nysgjerrige på nye metoder og tilnærminger, og hvordan andre trener og løser sine utfordringer, slik at utøverne naturlig ønsker å utveksle erfaringer og kunnskap, motiveres til å sparre med hverandre og opplever de andre i laget som ressurser i sin egen utvikling.

Fellesskap kan ikke bygges utelukkende på samling
Men den typen fellesskapskultur kan ikke bygges på et satsingsopplegg som er utelukkende samlingsbasert og ellers kun individuell oppfølging mellom trener og utøver.

Nettopp derfor har Sofienlund klokkertro på at et opplegg med jevnlige fellestreninger i hverdagen er avgjørende for at et satsingsopplegg for unge seniorer på elitenivå skal lykkes.

– Fellesskapskultur er bygget på det som skjer i hverdagen. Derfor er det vanskelig å få utøvere til å skjønne det etter å ha hørt om det i et foredrag under en samling, sier Lage Sofienlund til Langrenn.com.