28-åringen er i god langrennsrute, men kan verken måke snø eller
løfte tungt etter prolapsen, som ødela store deler av fjorårssesongen for ham.
Resultatet ble kun 500 timer trening, mot normalt 750. Nå er han tilbake til
normalen.

– Det er lenge siden jeg har trent bra på sommeren, selv om
jeg skulle ønske at jeg var lenger framme. Jeg føler jeg kunne vært litt mer på
forskudd, sier mannen som brøt 10 kilometer klassisk på Lillehammer 5. februar
for å forberede VM-sesongen.

Nye ski

I samme renn prøvde
han de mye omtalte carvingskiene for første gang.

– Det var egentlig
litt leit at jeg måtte bryte, for skiene var gode å gå på, sier Thomas.

Nå ser han fram mot ytterligere testing for å snike inn sekunder på sine
hardeste konkurrenter. I løpet av forsesongen skal han også testkjøre nye
klassiske ski.

– Det er gjort noen endringer på spenn og konstruksjon,
men jeg vet ikke om det har noen effekt ennå. Det viktigste er jo uansett at man
går avslappet og rolig, sier Eidsvolds Værk-løperen, som er kjent for å ha best
skøyteteknikk av samtlige norske langrennsløpere.

– Akkurat det vet jeg
da ikke, smiler han.

Hans tøffeste konkurrent tidligere år har vært
naboen i Cathinka Guldbergs vei på Holter i Nannestad kommune. Bjørn Dæhlie har
vært gjennom tilsvarende ryggoperasjon som Thomas, men sliter med å finne
tilbake til sitt gamle jeg. Det vet Alsgaard «ingenting» om.

– Jeg har
ikke sett snurten til ham hele våren og sommeren. Han er mye ute, jeg er mye
ute, og da blir det ikke tid for prat, forklarer 28-åringen til NTB.

Først og fremst er Dæhlie en konkurrent, og ingen treningskamerat.

Prestisje

– Det er klart at det mest prestisje i å slå
verdens beste skiløper gjennom tidene. Det er Bjørn fortsatt, selv om Mika
Myllylä nok var bedre enn ham i 1998-sesongen, sier Alsgaard.

Han
forsøker å få til to økter daglig, og hadde nettopp vært ute på rulleski da NTB
møtte ham. To timer var unnagjort på veiene i hjemkommunen. Ettermiddagsøktene
går med til jogging, gjerne kombinert med lufting av den fire år gamle
gordonsetteren Mira, men også sykkelen og kajakkårene blir tester på
langrennsløperens styrke.

Nå vil han tilbake til toppen.

– Jeg
har fremdeles mye å hente i langrennssporet. Treningsmessig kan jeg forbedre
kvaliteten. Det kommer aldri en treningsøkt som er 100 prosent effektiv, men det
er jo noe å strebe etter, sier han med gullmedaljer i blikket.

15.-25.
februar er det VM i Lahti.

– Jeg har et mål om å ta individuell
gullmedalje og stafettgull under VM, sier Alsgaard, og understreker at han også
gjerne tar med seg verdenscupen sammenlagt. Den vant han sist i 1998.

–
Men jeg vil droppe verdenscuprenn dersom de går på bekostning av VM-formen. Det
er Lahti som er overordnet, sier han.

Frykter skader

Likevel vet han at alt kan gå galt dersom han pådrar seg skader.
Ryggoperasjonen som skapte treningstrøbbel i fjorårssesongen, ga ham mye oppstyr
og utenomsportslig «bråk».

– Jeg forstår at folk sitter hjemme i stuene
og tenker «hvorfor gir han seg nå når det går så bra»? Alle har meninger om det
vi gjør, det er en del av å være toppidrettsutøver. Ingenting hadde gledet meg
mer enn at jeg kunne fortsette sesongen, men kroppen min sa stopp, forteller
Alsgaard – rallykjører, som han også er blitt kjent som i vår.

Ett løp
gjenstår av Nissan Almera Cup for mannen med de mange hobbyene. Deretter er det
full fokus på sesongpremieren på Beitostølen 25. og 26. november.

– Det
skal bli godt å komme i gang igjen, sier Thomas Alsgaard.