Det norske herrelaget hadde taktikken klar før dagens
sprintstafett, Jens Arne Svartedal skulle gå knallhardt i den lange motbakken, omtrent midt
i løypa, på sine etapper.  Tor-Arne Hetland skulle få et så stort forsprang
som mulig på sterke Bjørn Lind, som gikk siste etappe for Sverige.

Svartedal gjorde som planlagt, og fikk noen meter på Tobias Fredriksson og
Ivan Alypov hver gang, men det var litt for lite.

– Jeg gjorde det bra, men gikk 10 meter for dårlig, sier Jens Arne
Svartedal.

Svartedal er kjent for sitt fantastiske rykk i diagonalgang, i dag manglet
det imidlertid litt på det aller råeste. Ikke så unormalt når man er i høyden,
men Svartedal innrømmer at skiene var for glatte til at han kunne sparke fra så
hardt som han ønsket.

– Jeg hadde dårlig feste, og klarte ikke å gå så fort jeg ville. Vi fulgte
taktikken, men var ikke gode nok.

Jens Arne Svartedal hadde litt for dårlig feste til å rykke fra i motbakken og gi Hetland den ledelsen han hadde trengt. Foto: Erland Lundby

Selv med en luke på over tre sekunder ned til Bjørn Lind på siste etappe
av stafetten klarte ikke Tor-Arne Hetland å holde unna for svensken som kommer til
å være storfavoritt på den individuelle sprinten senere i mesterskapet.

– Svensken lå på bakskia og gikk billig de to første rundene, og han fikk et
perfekt opptrekk på oppløpet, sier Hetland som mener han ikke kunne gjort noe
anderledes.

– Det var et bra løp, jeg var bra pigg. Det eneste som ikke var perfekt var
oppløpet.

Stoppet opp

For ikke å ligge i front i den bratte nedoverbakken mot stadion, stoppet
Hetland opp for å få noen andre til å kjøre først. Hetland var klar på at han
ikke kom til å kjøre først, men russiske Vassili Rotchev tok ansvar og kjørte
i front. Selv om Bjørn Lind hadde brukt ekstra krefter på å hente inn igjen
Rotchev og Hetland, tror ikke Hetland at det var dumt å stoppe på toppen av
bakken.

– Jeg tror ikke det hadde noe å si, sier Hetland som
hadde gode ski, men ikke legger skjul på at svenskene fikk det enklere.

– Det å ligge bak er veldig mye lettere enn å ligge foran.

For svenskene var nettopp det planen, og de fulgte den til punkt og
prikke.

– Det gikk akkurat etter planen, som var å følge med Norge og Russland. Jeg
hadde dårlig feste, så jeg håpet de ikke ville rykke i bakken, sier Bjørn
Lind.

Håpet på gull

Den norske duoen er fornøyd med OL-sølv, men håpet på noe mer.

– Sølv er bra, men vi siktet mot gull. Men det var en kjempeopptur i forhold
til det jeg kunne frykte, sier Svartedal og tenker på magetrøbbelet han har
slitt med.

De norske gutta klusser til en veksling i kvalifiseringen. Foto: Erland Lundby

Foto: Erland Lundby