Frida Karlsson om Johaug: – Vil ikke at hun skal sitte bekvemt på tronen
Frida Karlsson måtte holde tilbake på treningen en periode i sommer og høst for å ikke gå over grensen for det kroppen tålte. 22-åringen sier nå, med en drøy måned igjen til sesongstart, dette:
– Det er nærmest grensen det er mest utvikling.
Frida Karlsson måtte holde tilbake på treningen en periode i sommer og høst for å ikke gå over grensen for det kroppen tålte. 22-åringen sier nå, med en drøy måned igjen til sesongstart, dette:
– Det er nærmest grensen det er mest utvikling.
Frida Karlsson måtte stå over rulleskikonkurransene under Toppidrettsveka og Alliansloppet i sommer. Rapporter kom da på at hun var nødt til å dra litt i håndbremsen for å ikke gå over grensen i sin kamp for å komme best mulig forberedt til OL i Beijing.
En forkjølelse gjorde deretter sitt til at hun mistet noen dager med høydetrening i Frankrike i begynnelsen av september.
Längd.se traff Frida på landslagets mediatreff i Stockholm på torsdag og sjekket status seks uker før sesongpremieren i Gällivare.
Hvordan ble høydesamlingen i Frankrike for deg?
– Det ble veldig bra. Jeg kom dit med en tydelig individuell plan, holdt den bra og fikk det utbytte jeg ønsket meg.
– Jeg kjørte noen økter for meg selv, de andre hadde jo allerede akklimatisert seg til høyden før jeg kom ned. Men jeg synes det ble bra. Vi forlenger min sommertrening litt og flytter høsttreningen litt fram. Man får jo effekt av bare å være i høyden og nå skal jeg ta vare på den effekten her hjemme.
Hvordan er følelsen nå, det er jo ikke så mange uker igjen til sesongstart?
– Jeg har stått og stampet litt, det må jeg erkjenne, forteller Karlsson og fortsetter;
– Jeg er jo god på full gass, når man dra må bremse litt og ha flere hviledager og roligere økter så er det litt spesielt. Nå er jeg egentlig bare veldig forventningsfull på å få dra i gang og trykke litt på gasspedalen. Vi har gjort tester og det ser bra ut. Det har kanskje til og med hvert litt bra med denne perioden… å få ekstra motivasjon og en takknemlighet for å virkelig kunne trene hardt.
Hvordan ser du på perioden fra nå og fram til de første konkurransene?
– På en måte går man og venter på at konkurransene skal begynne, men det er også fint å ha denne perioden før konkurransene setter i gang. Akkurat nå tenker jeg mest på hva jeg skal trene og hvordan jeg skal utvikle meg fram til sesongstart. Jeg vil finslipe noen momenter før det er på tide å ta på seg startnummeret.
Hva gjør du for å hindre at du havner i en ny situasjon der det blir for mye. Hvordan balanserer du restitusjon og hvile?
– Hvis man ser på forskjellen fra noen år tilbake, så er det mye mer overvåkning av meg nå. Jeg sjekker søvn, puls, laktat og har kontinuerlig kontrolløkter. Jeg måler mye mer enn jeg gjorde før. Får man en måling som indikerer at noe er på gang, kan jeg enklere justere. Er det bare en måling trenger man kanskje ikke gjøre så mye, men blir det flere må man ta konsekvensene av det og ta det roligere en periode.
Kjenner du at det er din egen vilje som gjør at du sliter med balansen mellom trening og hvile?
– Ja, det er nok litt sånn. Det er jo nærmest grensen for hva kroppen tåler den største utviklingen ligger. Det er der den optimale treningsmengden er. Problemet er at grensen kan variere så mye. Det er ytre faktorer som spiller en rolle, hva som hender privat, arbeid med sponsorer, media og reiser.
– Det er ingen som vet akkurat hvor sin grense går. Etter hvert kan man lære seg mer og forhindre at man gjør samme feil flere ganger. Men det er ingen eksakt vitenskap. Du kan ikke finne svaret bare i antall treningstimer, antall hardøkter eller i styrketreningen. Det varierer og endres hele tiden. Iblant tåler man mye trening – i blant tåler man mindre.
Må man være på grensen og kjenne litt på den av og til?
– Det handler om å hele tiden våge å kjenne på hva kroppen gir for tilbakemelding og hva målingene, som puls og laktat, forteller deg.
– Jeg trente veldig mye og veldig bra i sommer. Det gikk «hur bra som helst». Ser jeg tilbake på det nå skulle jeg kanskje ha lagt inn en helg med hvile ett sted. Det tar jeg med meg til neste år.
Hvordan ser du på OL i vinter? Det ventes spesielle forhold med trå snø?
– Ingen har vært der, men vi har jo hørt litt hva vi kan forvente oss. Det er bra å ta inn noen momenter i treningen, som for eksempel hvor lange bakkene er. Da kan man jobbe fokusere litt ekstra på den typen innsatser og stigningsgrader på intervalløktene. Ettersom det kan bli ganske trått kan man gå med litt tyngre rulleskihjul. Det er en venstresving inn på oppløpet – da kan man trene litt på det. Det er morsomt og ha noen spesifikke greier å tenke på, forteller Karlsson.
I både Norge og Sverige undrer mange på hvordan du ser på Therese Johaug som motstander?
– Min oppgave er å sørge for at jeg utvikler meg så mye som mulig. Jeg kan ikke påvirke hva hun gjør.
Men du forstår interessen som ligger i duellen med Therese?
– Ja, det er jo hun som sitter på tronen og vi vil ikke at hun skal sitte der bekvemt. Vi kommer til å være i nærheten og utnytte svakhetstegn, avslutter Frida.









