Hans Christer Holund har gjennom de siste årene bygd seg opp til å bli en av våre aller beste skiløpere. Fra VM i Seefeld 2019 og Oberstdorf 2021 har Holund tatt med seg 3 gull, en bronse og en 4. plass på fem starter. Fra OL i Pyeongchang har han en bronse fra skiatlon-øvelsen. Faktisk har gutten fra Nittedal totalt ni starter i internasjonale mesterskap, og bare ved en anledning (10.plass på 50 km i Lathi 2017) vært utenfor topp 6.

Karrieren så lenge veldig lys ut for Holund som var en barnestjerne. Han kronet juniortiden med junior-VM gull på 10 kilometer klassisk i Italia i 2008, foran løpere som Alex Harvey og Sjur Røthe. Så kom noen tunge år. I 2009 avbryter han sesongen i desember, det samme skjer igjen i desember 2010. Kroppen er ikke i balanse og resultatene er dårlige.

– Som juniorløper hadde jeg medvind, noe som tok brått slutt. Jeg lyttet ikke til kroppen, og dermed ramlet jeg raskt nedover resultatlistene, sa Holund til Langrenn.com i 2015 om den tunge perioden.

I 2012 byttet Holund klubb til Lyn Ski og fikk Hans Kristian Stadheim som trener. Han fikk et miljø rundt seg og begynte den gradvise prosessen med å gjenreise skikarrieren.

Nå, snart 10 år senere, er Holund et selvskrevet navn på det norske landslaget og er klar for å jakte medaljer i OL i Beijing i vinter. Treningsmetodene som benyttes for å nå toppen er litt utenom det vanlige.

– Jeg trener på en litt spesiell måte som forhåpentligvis skal gi meg resultater i OL i februar, men ikke nødvendigvis før jul. Da handler det bare om å gå fort nok til å kvalifisere seg, sier Holund.

Hva innebærer treningen?
– Det handler om at jeg nesten ikke kjører hardøkter under barmarks sesongen. I august hadde jeg to hardøkter, vanligvis blir det kanskje fire hardøkter i måneden. Alt annet er rolig trening. Jeg startet med dette i fjor og har fortsatt i år da kroppen responderte bra på det.

Betyr det at du nesten aldri er over 140 i puls?
– Jeg er ikke så nøye med farten på langturene, noen av de rolige turene kan gå i intensitetssone 2. Det kommer an på dagsformen.

Når det ikke er så mye intensitet, blir det flere lange turer?
– Jeg hadde flere ordentlig lange økter i fjor, i år har jeg hatt noen små skavanker og vært mer med familien, forteller Holund.

Tidligere i år opplevde han alle foreldres mareritt da sønnen Håkon, på et drøyt år, måtte en uke på sykehus etter å ha fått en kopp med varm kaffe over seg. Så ble det en runde til på sykehuset i september da han fikk akutt ørebetennelse. Da befant Holund seg på høydesamling i Livigno og fikk en lang hjemreise til Norge.

– Langrenn blir ganske uviktig i en slik situasjon. Jeg hadde en periode hvor jeg sov og spiste dårlig. Treningen kom i andre rekke. Men det går bedre med både liten og stor nå, sier Holund.

For to uker siden, under Ragde Charge Opp Tryvann, viste Holund at ting er på stell ved å bli nummer to, kun slått av overraskelsen Thomas Helland-Larsen, men foran løpere som Mikael Gunnulfsen, Gaute Kvåle, Tord Asle Gjerdalen og Andreas Nygaard.

– Håkon er frisk og jeg er i rute til OL, avslutter Holund, som akkurat har gjort seg ferdig med en landslagssamling i Sandefjord, og om et par uker setter han seg på flyet til Mellom-Europa for å få flere døgn i høyden før vinteren kommer.