Har du ikke hørt om RA-tall, og har du ikke kontroll på RA-verdiene til slipen på skiparken din? Da kan det være vanskelig å ha oversikt over hvilke ski som vil fungere på ulike føreforhold, uansett hvilke egenskaper skiene er konstruert med, og hvilke mønster, nummer eller fargekode slipene har.

To par ski med samme slip fra samme sliper kan nemlig ha ulike RA-verdier. Og en slip med feil RA-verdi kan gjøre skien ubrukelig på det føret den er tiltenkt. Forvirret nå?

Langrenn Pluss tok en prat med daglig leder i Skiplukker’n Aslak Berglund. Han er en av de skisliperne som bruker RA mest i Norge, og som sorterer utøvernes skipark etter RA i stedet for vanlige slipekoder.

HVA ER RA, RA-VERDIER OG RA-TALL?

RA står for «roughness assessment», eller overflate-ruhet, altså hvor grov en slip faktisk er. RA-verdien er et tall som forteller hvor dyp strukturen er, og dermed hvilken type fører skien vil fungere best på.

Berglund er en av svært få norske skislipere som opplyser om RA-verdien til slipen rett på slipelappen han setter på skiene. RA-tallet beskriver hvor dyp slipen er. Jo høyere RA-tall, desto dypere er den.

– Det vi har funnet, er at alle ulike snøtyper og temperaturforhold krever ulik dybde i strukturen. Det er faktisk like viktig hvilken RA-verdi slipen på skiparet har, som hvilket mønster du har i strukturen, sier Berglund til Langrenn Pluss.

For kalde forhold kreves en slip med et lavt RA-tall, og motsatt: for varme fører kreves en slip med et høyt RA-tall. Som et grovt referansepunkt har en nullføreslip normalt en RA-verdi på 3.5 til 4.0 for klassisk, og litt finere for skøyting: fra 2.8 til 3.3.

SLIK MÅLES RA

For å måle dybden i strukturen kreves en RA-måler: et instrument som kan registrere hvor grov slipen faktisk er, uavhengig av hvilken type struktur det er: brutt eller rett, våt eller kald.

– Måleapparatet ser ut som en tynn nål man setter oppå sålen. Nåla beveger seg ned i alle rillene i strukturen og måler hvor dyp strukturen er, forklarer Berglund.

Måleverktøyet er svært nøyaktig, og leverer dybdemålet med en presisjon på tre desimaler. Resultatet avhenger imidlertid også av typen struktur, altså brutt eller lineær, og hvor på strukturen nåla treffer. For å ta høyde for dette, noterer Berglund RA-verdien med en desimal på sine slipelapper.

FEIL DYBDE KAN ØDELEGGE SLIPEN

Feil RA-verdi kan gjøre at skien blir dårlig egnet for de forholdene den var tiltenkt. Og fordi ski for kalde forhold er konstruert med annet spenn og trykkpunktfordeling enn varmføreski, er det avgjørende at sliperen treffer med dybden i strukturen så vel som mønsteret i strukturen. Det gjelder uansett mønstertype på slipen, og om slipen er ment for våte og varme eller kalde og tørre forhold.

Berglund bruker en rett slip som eksempel for å forklare.

– En lineær struktur med et visst antall linjer kan for eksempel settes med en RA-verdi på 2.5 og fungere optimalt på kaldt føre. Den samme slipen kan også settes med en RA-verdi på 6.0, men da vil den være optimal for varme fører og plussgrader, sier han.

Derfor kan en slip med feil RA-verdi potensielt ødelegge et skipar selv om mønsteret i slipen i seg selv er perfekt for det aktuelle føret.

– Hvis du for eksempel ber om en kald struktur fra en sliper som ikke er nøye med å måle RA-verdien, kan du risikere at du får en slip som er for grov. Da vil du i realiteten bruke på skien på feil føre i forhold til egenskapene den er konstruert med, sier Berglund.

Han forklarer at konsekvensen av feil RA for skiens egenskaper og tiltenkte bruksområde i verste fall gjør at du må slipe om skien.

– En slip med RA 2.5 på et skipar for varmføre vil oppføre seg sugete, mens en slip med RA-verdi 6.0 på et skipar for kaldføre vil være for tung, selv om mønsteret i strukturen er lik, sier Berglund.

MÅ SLIPE OM SKI MED FEIL RA

Berglund opplever at når hans kunder klager over at skiene ikke fungerer, er det ofte fordi skiene har en slip med feil RA-verdi for det tiltenkte føret.

Derfor er det å måle RA-verdien på de ulike skiparene til kunden noe av det første Berglund gjør når han går løs på oppgaven med å kategorisere utøverens skipark.

Det første Berglund gjør når en utøver er misfornøyd med hvordan skiene oppleves på de tiltenkte førene, er å gå igjennom skiparken og sortere skiene etter konstruksjon og egenskaper. Deretter finner han ut hvilke RA-verdier de ulike skiparene har, og om disse er optimale for de forholdene skien er konstruert for.

Dersom RA-verdiene ikke sammenfaller med det som er ideelt for de ulike føretypene, må Berglund eventuelt slipe om de kaldføreskiene som har for dyp struktur og de varmføreskiene som ikke har dyp nok struktur, slik at de får en slip som passer til de egenskapene skiene er konstruert med.

Men når RA-verdien er så avgjørende, hvorfor har vi ikke hørt mer om dette før?

– Det er blant annet fordi det er krevende å måle disse RA-verdiene, det tar mye tid å gjøre det, og ikke alle har mulighet til å måle RA. Og fordi det er krevende å få slipen lik hver gang selv om du programmerer slipemaskinen med det samme programmet, sier Berglund.

OMDØPER SLIPEMENYEN SIN

Berglund forteller at de løperne han sorterer, merker og sliper ski for etter RA-verdi, får et mer meningsfylt forhold til RA-verdiene på skiene sine enn til mønsteret og temperaturkoden på slipen.

RA-verdien er faktisk så viktig at Aslak Berglund nå gjør om hele merkeordningen på slipemenyen sin slik at de ulike slipene nå først og fremst indikerer hvilken RA-verdi den aktuelle slipen har.

– RA-verdien er en mer meningsfylt og viktigere variabel enn andre inndelinger. Så der jeg før kategoriserte og merket slipene mine etter temperatur, slik som blå, grønn, hvit, og så videre, fin eller grov, vil jeg nå merke slipene med tallkoder basert på RA-verdien.