Hva er galt med de svenske herrene?
En av langrennssportens mest suksessrike nasjoner ligger nede for telling i herreklassen for øyeblikket. En av de svenske trenerne tror det kan skyldes skikultur.
Sesonginnledningen for de svenske langrennsherrene før Tour de Ski har vært fryktelig. Marcus Grate har en sjetteplass fra sprinten på Lillehammer, men det er også det eneste lille lysglimtet, i en ellers bekmørkt sesongstart.
Sverige er en av skihistoriens sterkeste nasjoner. Gunde Svan og Thomas Wassberg er legender som dominerte sporten på 80-tallet. Etter det har løpere som Torgny Mogren, Per Elofsson, Mathias Fredriksson, Anders Södergren, Johan Olsson og Marcus Hellner vært noen av profilene som har kjempet i verdenstoppen gjennom de siste drøyt 30 årene.
Nå om dagen er det ingen som er i nærheten av samme kaliber. Ja, Jens Burman tok en pallplass under fjorårssesongens siste renn i Engadindalen, William Poromaa er ung og lovende og Oskar Svensson vant to sprinter i verdenscupen i fjor, men ingen av dem har fått det til å stemme under årets sesonginnledningen. Calle Halfvarsson har vært en skygge av seg selv, men har vist tegn til bedring de siste dagene med en femteplass under sprinten og en sjetteplass på fellesstarten i Oberstdorf.
Tung sesonginnledning
22-13-31-18-34, nei det er ikke sist ukes lotto-tall, det er plasseringen til beste svenske løper i årets distanserenn i verdenscupen før altså Halfvarsson klinket til med å bli nummer seks i Tour de Ski. (nest beste svenske i fellesstarten ble Gustav Eriksson på en 45. plass).
Langrenn.com tok en prat med en av landslagstrenerne for de svenske herrene, Lars Ljung, for å få svar på hva det er som «feiler» svensk herrelangrenn.
– Vi vil jo kjempe om toppplasseringer og medaljer i mesterskap, men per dags dato er vi ikke der. Det er jo dumt, men samtidig kjenner jeg meg trygg på prosessen som vi er inne i. Det går framover, og jeg er ikke med på at det er noe galt. Vi er inne i et generasjonsskifte og det vil ta litt tid, det må vi innse, sier Ljung.
– I fjor tok vi store steg med både Oskar, Jens og William, men når vi mangler de tre, av ulike årsaker, er det ikke som i Norge der dere kan fylle på med nesten like gode løpere. Den toppbredden har vi ikke. Men ser vi bak toppen har vi flere løpere som tar steg. I Ruka vant for eksempel Leo Johansson U23-klassen.
– Hva er årsaken til at det er så store forskjeller på nivået til kvinnene og herrene for øyeblikket?
– Debatten blir ofte litt unyansert. Utenfra får man ofte høre at de svenske kvinnene gjør alt rett, mens de svenske herrene gjør alt feil. Men vi er jo samme forbund og jobber under samme grunnleggende filosofi. Jeg opplever jo at dere i Norge har samme problematikken. Der er det kvinnene som får kritikk for at man ikke klarer å fylle på med talenter, men til syvende og sist jobbes det under samme filosofi for begge kjønn.
Mangler skikultur
Så det er bare tilfeldigheter som gjør at situasjonen er som den er?
– Det er vanskelig å konkurrere mot den skikulturen og de ressursene som finnes i Norge og Russland. Over tid er vi rett og slett ikke så sterke. I enkeltrenn, mesterskap, sesonger og generasjoner kan vi vinne, men av og til vil vi være et stykke bak. Kvinnene våre viser at vi kan være best, mens på herresiden er det motsatt, om noen år kan det være tvert om.
Hva er målet for OL i Beijing?
– Vi har et klart mål om medalje. Nå har ikke Sverige tatt en medalje på herresiden siden stafetten i Lahti i 2017, så det har vært noen dårlige mesterskap, men jeg tror oppriktig at en medalje på stafetten er mulig og realistisk.
Kommer det noen svenske talenter opp nedenifra?
– Sammenlikner du med Norge så er det jo selvfølgelig ikke like mange, men vi har flere yngre som viser gode takter. Blant annet George Ersson og Emil Danielsson som begge var i Junior-VM sprintfinalen i Vuokatti i fjor. Jeg har stor tro på den neste generasjonen og de viser seg allerede nå fram og er i toppen av seniorklassene nasjonalt. Gi dem noen år med trening, så kan vi ha noen som kjemper i toppen også internasjonalt.
Så konklusjonen er altså at dette er naturlige svingninger som dere må igjennom?
– Ja, jeg vet ikke hvilke analyser dere gjør av de norske sprintkvinnene, men jeg vil gjette på at det er noe av det samme, avslutter Ljung.
Med Calle Halfvarssons lille oppstandelse i Tour de Ski har pilen pekt i riktig retning for de svenske langrennsherrene den siste uken. Så gjenstår det å se om Jens Burman blir kvitt ryggproblemene sine og om William Poromaa finner tilbake til VM-formen fra i fjor. Gjør de det er målet om en OL-medalje på stafetten innenfor rekkevidde.