Fra å være en av de beste jentene på begynnelsen av 2000-tallet møtte Marit Bjørgen motgang i mesterskapene fra OL i Torino i 2006 til VM i Liberec i 2009.

Fra «comebacket» i OL i Vancouver har derimot Bjørgen vært langrennssportens ubestridte langrennsdronning, og for noen år siden passerte hun også selveste Bjørn Dæhlie i antallet verdenscupseiere.

Bedre enn Skari
Da Marit Bjørgen slo gjennom som langrennsløper var det som sprinter. Den første gullmedaljen kom under VM i Val di Fiemme i 2003, da hun vant den andre skøytesprinten i VM-historien. Den gang var det Bente Skari som var verdens beste kvinnelige langrennsløper.

Etter å ha sett forbildet gi seg på topp gikk det ikke mer enn to sesonger før Bjørgen tok over som VM-dronning i tyske Obersdorf, men året etter ble det bråstopp.

Først i OL i 2010 var Bjørgen tilbake i godt gammelt slag, og siden den gang har hun vunnet så mye at hun har passert både Bente Skari og Bjørn Dæhlie i både VM- og verdenscupsammenheng.

Flere verdenscupseiere, men ikke best
I verdenscup står løperen fra Rognes med hele 186 starter. I løpet av 186 individuelle verdenscuprenn har det foreløpig blitt 91 pallplasseringer og 59 seiere .

Bjørn Dæhlie kan på sin side vise til 117 starter, 81 pallplasseringer og 46 seiere.

Selv med sin totale dominans i verdenscupen de siste årene er ikke Bjørgen i nærheten av den samme prosentvise uttellingen som Dæhlie, som kan vise til palløp i 69 prosent av startene og seier i 39 prosent.

Selv om Bjørgen har endt på pallen i nesten halvparten av alle verdenscuprenn hun har startet i siden begynnelsen av 2000-tallet, og nær en tredel av dem har endt med seier, må hun selv med flere seiere totalt se seg slått av Dæhlie i denne sammenhengen.

VM
Kvinnelandslagets fremste frontfigur har i de to siste verdensmesterskapene forsynt seg grovt av medaljefatet. Til sammen har Marit Bjørgen 23 VM-starter, og i løpet av 23 individuelle løp har hun tatt hele tolv medaljer og åtte gull.

Skikongen fra Nannestad hadde vel så god uttelling i OL som i VM. Med 19 starter, tolv medaljer og fem VM-gull må han se seg slått av VM-dronningen fra Obersdorf, Holmenkollen og Val di Fiemme.

Bjørgen har endt på pallen i drøyt halvparten av alle VM-renn hun har deltatt i, og selv med svake mesterskap i -07 og -09 har hun vunnet en tredel av de 23 rennene hun har gått.

Dæhlie tok på sin side medalje i nær to tredeler av alle individuelle renn i VM, men med seier i én av fire renn har han noen færre gulløp enn Marit Bjørgen.

Ingen slår OL-kongen Dæhlie
Mens Bjørn Dæhlie hadde full uttelling i OL-sammenheng, har Marit Bjørgen hatt mer stang ut.

Mens hun var med som lærejente under lekene i -02, fikk hun karrierens største nedtur under mesterskapet i Torino. I 2010 var hun igjen tilbake på topp, og siden den gang har hun holdt seg der.

Dæhlie hadde både idrettspolitikk og formen på sin side da han i løpet av tre olympiske mesterskap fikk tolv individuelle starter, ni pallplasseringer og seks gull. Bjørgen kan foreløpig vise til ni starter, fem medaljer og to gull.

Med det har gulljenta fra Trøndelag en uttelling på henholdsvis 55 og 22 prosent når det kommer til antall medaljer og gull i OL-sammenheng. OL-kongen Dæhlie kan på sin side skryte av at han var på pallen i 75 prosent av de olympiske konkurransene, mens det ble gull i annethvert renn.

Fortsetter nedenfor tabellen

Oversikt over Bente Skari, Marit Bjørgen, Bjørn Dæhlie og Petter Northug jr.’s internasjonale prestasjoner i skiløypa. Kilde: www.fis-ski.com.

Tidenes beste, enn så lenge
Selv om hun i verdenscupen har passert Bjørn Dæhlie som tidenes mestvinnende langrennsløper, har Marit Bjørgen en vei å gå før hun kan likestilles med OL-kongen fra Nannestad.

Rognes-jenta og hele verdens langrennsdronning har imidlertid signalisert at hun satser for fullt i minst to mesterskap til. Med tilsvarende uttelling under OL i Sotsji og VM i Falun, i tillegg til fullt fokus på verdenscuprenn og Tour de Ski, er det fullt mulig at selve Bjørn Dæhlie må abdisere fra tronen som tidenes beste langrennsløper.

—

NB! Langrenn.com opplyser om at alle tall i denne artikkelen er hentet fra hjemmesiden til det internasjonale skiforbundet, www.fis-ski.com. Vi tar derfor forbehold om eventuelle feil.