Kort oppsummert handler tvisten om at Rottefella og Madshus mener den flyttbare Salomon-bindingen Amer Sports lanserte i vinter bryter deres patent på MOVE-bindingen. Med MOVE kan bindingen flyttes fram og tilbake på skien uten at løperen må ta av seg skien.

I januar 2021 lanserte Salomon bindingen Prolink Shift-in, som også lar løperen flytte bindingene uten å ta av skiene. Rottefella mener at Prolink Shift-in er for lik den patenterte Rottefella MOVE-bindingen og derfor tar de Amer Sports til retten. Amer Sports svarer med å kreve Rottefellas patent ugyldig. 

Men hvordan kan et patent som allerede er innvilget og registrert bli kjent ugyldig? 

Langrenn Pluss tok en prat med advokat og patentekspert Andreas Sætre Hanssen. Han driver Zipip, som spesialiserer seg på å sikre selskapers konkurransefortrinn blant annet med patenterte varemerker.

– Å kreve et patent ugyldig er en vanlig strategi i denne typen tvister, sier Sætre Hanssen.

Han forklarer at tvisten mellom Rottefella/Madshus og Amer Sports er langt fra unik i sportsutstyrsbransjen. 

– Å kreve et patent ugyldig er et vanlig motangrep dersom man blir saksøkt for brudd på patentrettigheter, sier Sætre Hanssen. 

For å vinne fram med et slikt krav, må den som krever patentet ugyldig kunne bevise at det aktuelle patentet aldri skulle vært gitt eller er gitt på feil grunnlag.

– Selv om myndighetene gjør en grundig vurdering av patentsøknaden før den innvilges, vil det ofte finnes svakheter som myndighetenes vurdering ikke har avdekket.

Komplisert prosess
Det å få registrert et patent er en omfattende og byråkratisk prosess, der det er mange muligheter for å begå tekniske feil underveis. I en eventuell tvist, kan slike feil være nok til at den som krever patentet ugyldig vinner fram med sitt krav, sier Sætre Hanssen. 

– Graver man dypt nok i saksbehandlingen, klarer man ofte å finne noe som kan brukes som argument for at patentet ikke skulle vært gitt og derfor er ugyldig, sier han. 

Prosessen er full av snubletråder
Sætre Hanssen forklarer at det er strenge kriterier for å kunne søke om å få registrert et patent, og at det mange fallgruver i søknadsprosessen.

I den sammenheng trekker han fram ett av disse som er spesielt skummelt: For å kunne få patent, er det absolutt krav at oppfinnelsen er helt ny. Men hvis noen har publisert eller delt noe som viser oppfinnelsen noe sted før patentsøknaden er registrert, mister utviklerne retten til å søke om patent. Det er derfor viktig å holde kortene tett til brystet før man har valgt om løsningen skal patenteres.

«Noen» kan for eksempel være en som er involvert i utviklingen, en som har hatt ideen til innretningen og jobbet med utviklerne, eller en av de som er involvert i patentsøknaden. For eksempel. «Publisering» kan dreie seg om detaljer som er 100 prosent utilsiktet, og tilsynelatende uskyldig og trivielt, slik som et bilde eller en henvisning til oppfinnelsen eller ideen til oppfinnelsen i sosiale medier. 

Hvis det i ettertid dukker opp stridigheter om patentet, vil slike små glipp kunne være nok til at patentet blir kjent ugyldig. 

– Det er alltid åpning for en utenforstående tredjepart til å si at patentstyret har gjort en feil vurdering når de innvilget patentet, eller at det foreligger informasjon de ikke visste om da de innvilget det, sier Sætre Hanssen. 

Krevende å håndheve patenter
Et annet kjent patentproblem, er at den som eier patentet må håndheve det. Det betyr at patenthaver hele tida må være på alerten overfor produsenter og konkurrenter som bryter med den patentbeskyttede oppfinnelsen. Skulle det skje, må patenthaver ta affære. 

Det første patenthaveren da bør gjøre, er å vaesle den som de mener krenker den patenterte oppfinnelsen, og be dem trekke tilbake sitt produkt. Mange trekker tilbake det omstridte produktet når de får et slikt brev. Men det er noen, særlig store aktører, som nekter å gi seg. Da kan det bli det rettsak. 

– Å kreve patentet ugyldig er relativt vanlig å gjøre i slike saker. Og når det gjelder store aktører som har mange advokater, klarer de nesten alltid å finne ett eller annet i saksbehandlingen av patentsøknaden som kan angripes, sier Sætre Hanssen. 

Hvis tvisten går til søksmål, er det opp til retten å avgjøre om patentet blir stående, og om produktet strider mot patentet. 

Det skjedde for eksempel i 2014 da Swix saksøkte Fischer over brudd på patentet som beskytter Swix system for utbyttbare trinser. Den saken tapte Swix da Fischers løsning ikke ble ansett å benytte deres patent. 

Avtaler i stedet for rettsaker
Noen ganger ender rettsaker i forlik, der begge partene blir enige om hva som gjelder for det aktuelle patentet. 

Det skjedde første gang Rottefella saksøkte Amer Sports over Salomons ProLink-binding. Det var i 2016, da Salomon Prolink-system ble lansert. Denne tvisten endte i forlik året etter. En sentral del av forliket fra 2017 gikk ut på at Rottefellas patenter ble anerkjent som gyldig av motparten. 

Samme år lanserte Rottefella sin MOVE-binding. Det er patentet på denne bindingen de nå mener Salomon bryter med sin Prolink Shift-in. 

Men det finnes også alternativer til å gå rettens vei for å kreve patenter ugyldig. En avtale om lisens er en slik løsning. Den gir både patenthaveren en kompensasjon for bruk av oppfinnelsen, og det gir lisensløseren rett til å bruke oppfinnelsen. 

Da Madshus ønsket å ha et system med utbyttbare trinser på sine staver, så inngikk de et samarbeid med Swix der de betaler en lisens til Swix for å bruke TBS-systemet for utbyttbare trinser på sine staver. 

Swix har gjort liknende avtaler, blant annet med den tyske stavprodusenten Leki for å bruke deres «Click and Go»-stropper. Innretningen gjør at løperen kan løse ut hele stroppen fra stavhåndtaket med et klikk, slik at man slipper å ta grepet av og på for eksempel ved korte pauser. Hos Swix heter disse stavstroppene «Just Click». 

Dobbelt motangrep og dobbelt komplisert
Når det gjelder den forestående rettsaken der Rottefella/Madshus saksøker Amer Sports over deres nye Salomon ProLink Shift-In binding, sier Rottefella at de ikke saksøker Amer Sports for å bestemme hvem som skal få lage flyttbare bindinger. De mener Salomons binding kopierer deres patenterte oppfinnelse.  

Det er Amer Sports uenig i, og hevder altså at patentet til Rottefella/Madshus ugyldig. I tillegg går de også samtidig til motsøksmål der de mener at Rottefella/Madshus har brutt to tidligere Salomon-patenter som gjelder hvordan en binding er festet til skien. 

Rettsaken skal opp i Oslo tingrett, og planleggingsmøtet mellom partene starter tirsdag 24. august.