Treningstrender kommer i bølger, og treningsopplegg fokusert rundt doble hardøkter og intensitetsbolker er en av de som dukker opp med jevne mellomrom.

Geir Endre Rogn, som var trener for kvinnenes elitelandslag i langrenn til og med mai i år, ser at stadig flere langrennsløpere nå kaster seg på trenden med intensitetsbolker og doble hardøkter.  

– Det har vært flere slike intensitetsbolkbølger før, og vi er på vei inn i en ny slik periode nå. Denne har bygget seg opp gjennom de siste åra, spesielt i miljøet rundt Lillehammer, sier Rogn.

Den tidligere landslagstreneren frykter at det vil gå hardt utover mange.

– Grunnen til at man gikk bort fra slike intensitetsbolker, er at risikoen er for stor. Det kommer til å ligge igjen mange i grøfta etter denne bølgen også, sier Rogn, og fortsetter:

– Det er vel lenge nok siden sist gang vi hadde en slik intensitetsbolkbølge, og man har glemt hvor mange som brente seg på denne typen opplegg. Bjørgen er kanskje det mest slående eksempelet fra den siste bølgen, som herjet i årene rundt 2005.

Rogn driver nå treningsveiledning og oppfølging for utøvere gjennom sitt nyetablerte foretak Topptrent.com, og merker at mange eliteutøvere er nysgjerrige på trenden.

Går bra en stund
Rogn forklarer totalbelastningen over tid gjør det krevende å få slike opplegg til å lykkes i lengden.

– Det krever utrolig stor presisjon og disiplin fra utøveren, og det er mye som må legges til rette rundt utøveren for å lykkes med dette. Det handler om helheten, og at man må være så nøye med hele pakka rundt opplegget for at ikke totalbelastningen skal bli for stor, sier han.

– Det vi ser, er at utøveren kan få bra utvikling en stund, men at det er vanskelig å holde på med denne typen opplegg over lang tid og gjennom flere sesonger. Da går det utover kvaliteten på hver hardøkt og på resten av treningen, sier Rogn.

Inspireres av forskning og Ingebrigtsen
Rogn tror forskningsmiljøet på Lillehammer med Høgskolen i Innlandet i spissen er en del av grunnen til at det nå bygger seg opp en ny intensitetsbolktrend blant utøvere i den regionen.

Der trenes det gjerne mange og harde hardøkter i bolker, for eksempel sju hardøkter på fem dager, etterfulgt av en periode tradisjonell trening med en kombinasjon av hardøkter og rolig langkjøring.

– Det er lettere i et forsøksprosjekt, eller for utøvere som er en del av lag der treningen er veldig styrt. Det slår ofte godt ut den første sesongen, og det kan derfor fungere en stund, men det er utfordrende å opprettholde dette over tid, sier Rogn.

Kombinert med suksessen til brødrene Ingebrigtsen i løping og deres opplegg med doble hardøkter som basis for sitt treningsopplegg, ser Rogn nå at stadig flere langrennsløpere er nysgjerrige på denne typen trening.

– Det er lett å se til brødrene Ingebrigtsen og få lyst til å prøve det. Det de kjører er ikke kortere, tidsbegrensede perioder med økt fokus på hardøkter. De kjører et mer kontinuerlig opplegg med mye hardøkter hele tida, men ikke så store eller belastende intervaller, sier han, og poengterer at løp og langrenn er to forskjellige idretter.

– Jeg tror det opplegget de bruker fungerer bedre i løping enn i langrenn. I løp er terskelfart veldig avgjørende, og man har mer igjen for å vektlegge treningstid på konkurransefart. Men jeg er tvilende til at et slikt opplegg vil slå godt ut som et vedvarende regime gjennom en hel karriere for langrennsløpere, sier Rogn, og forklarer:

– Langrenn er en langt mer sammensatt idrett, både i forhold til variasjon i intensitet, terreng og teknikker. Derfor har historien vist at høyere treningsmengde og mer variasjon, er det som over tid fungerer best for en langrennsløper, sier han.

Frida Karlsson er en av de som har latt seg inspirere og som vil bruke Ingebrigtsen-modellen med kontinuerlig fokus på doble hardøkter både inn mot kommende sesong og i åra framover.

* Les saken: Frida Karlsson: – Jeg synes dette er kult. Det er viktig å være litt open-minded.  

Må brukes målrettet
Rogn er imidlertid ikke fremmed for å legge inn perioder med større fokus på hardøkter, eller å prøve nye treningsmodeller.

– Jeg er ikke negativ til perioder med mer hardøkter, men historien viser at mange brenner seg på slike intensitetsbolker om det blir for ekstremt og om det blir for tett mellom bolkene. Det er bra å eksperimentere og søke nye impulser, men jeg er redd det er lett å dra dette litt for langt, sier Rogn.

– For de fleste vil det være viktigere å sikre at man får stort utbytte av hver hardøkt, enn å ha flest mulig av dem, sier han.

Rogn understreker at det også i tradisjonelle treningsopplegg for langrennsløpere er vanlig å legge inn perioder der hardøkter prioriteres. Forskjellen er at det ikke er normalen, men brukes spesifikt og målrettet.  

– Det er for eksempel naturlig å legge inn perioder med mer intervaller før og etter høydesamlinger fordi det er vanskeligere å få trent intensitet i høyden. I år blir det nok lite høydetrening på de fleste, men man kan likevel bruke bolker med mer hardøkter som en naturlig del av periodiseringen i treninga, sier Rogn avslutningsvis til Langrenn Pluss, og minner om at hardøkter bare er en del av et helhetlig treningsopplegg.

– Men sørg for at periodene bygges godt inn i treningsplanen og ikke blir for ekstreme, slik at du også får trent nok på alt det andre som over tid gjør deg til en best mulig langrennsløper.

—

* ToppTrent.com: Geir Endre Rogn er i sluttfasen av sin jobb som landslagstrener, fremover venter andre oppgaver, blant annet for hans egen virksomhet, ToppTrent.com, hvor han skal hjelpe utøvere til å hente ut sitt potensiale.