I Hedmark Skikrets så man på midten av 2000-tallet at jentene falt fra langrenn i langt større grad enn guttene før de kom til junioralder. Tanken i kretsen var da at kunne man bare beholde dem til de ble juniorer, ville langt flere fortsette å satse.

Trenger et miljø
Hedmark skikrets anså den mest sårbare perioden som alderen 13 til 16 år. Da har jentene andre behov enn guttene, og setter i større grad det sosiale og miljømessige i idretten høyere enn det guttene gjør.

– Det vi ser er at når jentene har et miljø så blir de, sier administrasjonssjef i Hedmark skikrets Jan Olav Andersen til Langrenn.com.

Med bakgrunn i dette etablerte Hedmark Skikrets Jenteprosjektet, en satsing over flere år med mål om å beholde flest mulig av jentene fra 13 til 16 år over i junioralder.

Innholdet i Jenteprosjektet var et knippe jentesamlinger fordelt utover barmarksesongen, inkludert en som var lagt til skitunnelen i Torsby, med fokus både på trening og treningslære, og å skape et miljø blant jentene, vennskap på tvers av klubber og skoler.

Resultat: Det funket. Flere jenter ble med over i juniorklassene. Det bærer kretsen fortsatt frukter av, ettersom de yngste jentene i prosjektet fortsatt går i juniorklassene.

Lagt ned til tross for gode resultater
Men etter noen år ble Jenteprosjektet lagt ned, selv om alle solemerker viste at satsingen nyttet. Da prosjektet ble lagt på is steg frafallet i den aktuelle aldersgruppen igjen.

Andersen forklarer at satsing på jentene nå er lagt inn i den vanlige samlingsplanen for kretsen. Han innrømmer at det var mer systematikk og langsiktig tenking i Jenteprosjektet enn hva kretsen har nå, og skulle gjerne hatt mer fokus på jentene.

– Vi skapte er kjempemiljø med Jenteprosjektet. Men slike tiltak er person- og ildsjelsavhengig. Og når det ikke ble samme satsing politisk da dovnet det litt, sier Andersen.

Et par rene jentesamlinger per sesong i regi av kretsen er alt som er igjen. Til gjengjeld er disse svært populære, og har gjerne over 70 deltakere, forteller Ragnhild Bolstad, som satt i langrennskomiteen i Hedmark Skikrets mens Jenteprosjektet pågikk, og også var leder på samlingene og trener for juniorene i Åslia Skiklubb på Rena.  

Bolstad håper likevel at Jenteprosjektet har bidratt til å holde på flere av løperne i langrenn, og at det på sikt kan bli flere senior kvinner som stiller på Norges Cup og fortsetter å satse.

– Nå er de som var med på Jenteprosjektet juniorløpere, og det er flere jenter som satser på Norges Cup i kretsen nå enn for tre-fire år sida. Jeg håper det åpner for større klasser i Norges Cup senior kvinner på sikt, Jeg tror det er i ferd med å snu, sier Bolstad. Men hun advarer at dersom kretsen stopper å satse på de unge jentene, vil trenden fort snu.

– Vi har bevist at det virker å satse på jentene, sier hun.

Det er Andersen helt enig i.

– Det er høyt nivå på Norges Cup junior blant de som er med fra kretsen. Der er det ikke noen forskjell i forhold til gutteklassen. Men når det gjelder massene bak de beste i Cupen, da er det mange flere gutter enn jenter, sier Andersen.

Jenter er skrudd sammen annerledes
Andersen ser at frafallet blant jenter starter tidligere enn blant guttene, og han tror det skyldes flere forhold.

– Det har nok litt sammenheng med generelle forskjeller mellom gutter og jenter. Jentene har en annen innstilling. De er ikke så tilfreds med å være blant de nest beste. Guttene, helt fra yngre junior og videre opp, er mer fornøyde med å være litt mosjonister. Jentene velger heller utdanning og andre arenaer enn idrett til det de driver med, antyder Andersen.

Han legger til at ubalansen i Norges Cup deltakelse er enda tydeligere i overgangen til senior. Da er det også få muligheter for jentene utover landslagene til å satse med et støtteapparat i ryggen.

– Jentene satser heller på studier hvis det ikke er noe mer enn bare å trene for seg selv, sier han, og tror det forklarer mye av hvorfor det er så få jenter på seniornivå i Norges Cup.

– Når du kommer til mosjon og Birken-type arrangementer er det blitt mange flere i dameklassene. Men i Norges Cup blir det færre.

Andersen sier avslutningsvis at det fortsatt finnes noen midler til jentesatsing, og ser ikke bort ifra at kretsen kan stable på beina et nytt Jenteprosjekt i framtida.

Muligheter på gang for seniorjenter i Innlandet
Når det gjelder satsing på seniorjenter i Innlandet er det også prosjekter på gang. Lydia Benedicte Weydahl, som er trener på NTG Lillehammer kjører åpne jentetreninger hver uke der også seniorjenter er velkomne.

I tillegg ruger de tre innlandskretsene Hedmark, Oppland og Buskerud på et felles seniorteam for utøvere i innlandsregionen. Det er sportssjef i langrenn på NTG Lillehammer Per Ola Gasman som har vært primus motor for å få i gang prosjektet Team Lillehammer. Teamet er tilpasset seniorløpere av begge kjønn med hovedvekt på utøvere fra siste års junior og opp til cirka 30 år.

– Det vil bli en team satsting for de beste utenfor landslaget, og vi har mål om å samle nok jenter til å få et skikkelig miljø for dem, sier Gasman til Langrenn.com.

Han røper at laget formelt vil lanseres våren 2012. Men allerede i høst er det planlagt en oppstartsamling, som er tenkt i månedsskiftet september/oktober. Det er også lagt opp til fellestreninger, der alle seniorutøvere i området er velkomne.

– Poenget er å gi daglige tilbud til utøverne, slik at alle har noen å trene sammen med, sier Gasman.

Se også:
Mangelfull satsing på damer – Del 1
Jentelag som tørker inn – Del 2
Forventninger gjør at jentene slutter – Del 3
Skremmende få kvinner vil satse – Del 4