Jonna Sundling fikk sitt virkelig store gjennombrudd i vinter. Etter den elleville seieren på OL-sprinten i Beijing i februar, har 27-åringen fra Östersund seilt opp som Sveriges nye sprintdronning.  

Maja Dahlqvist vant riktignok sprintverdenscupen sammenlagt, men det skyldes blant annet at Sundling mistet nesten hele første periode av verdenscupen. 

Sesongen startet nemlig alt fra lovende for Sundling. 

Under den nasjonale sesongåpningen i Gällivare i november skadet hun seg alvorlig. Hun pådro seg en seneskade i tommelen som gjorde at hun måtte gå på med hånda i gips i fem uker, og gikk glipp av verdenscupåpningen i Ruka, verdenscuprunden i Lillehammer og verdenscuprunden i Davos. 

Eventyrsesongen
Sprinthelga i Dresden like før jul ble Sundlings verdenscupdebut for sesongen. Der kom hun på andreplass i sprinten og vant lagsprinten sammen med Maja Dahlqvist.

Deretter sto hun over Tour de Ski, men under Skandinavisk cup i Falun vant hun rubbel og bit: Sprinten, 10 kilometer klassisk og 10 kilometer fristil. 

Under OL i Beijing tok Sundling gull på sprinten, i ren oppvisningsstil: da Sundling satte inn resten av kreftene i finalen, ble det en kjempeluke ned til røkla. Hun regelrett smadret konkurrentene. På lagsprinten tok hun sølv, igjen sammen med Maja Dahlqvist.

Deretter vant Sundling resten av verdenscupsprintene etter OL, med unntak av Drammen der hun ble nummer to. 

Saken fortsetter under

Sammenliknes med Bjørgen
Sundling har så langt vært ansett som en sprintspesialist. Men selv er hun også veldig glad i de lengre distansene. Og i vinter har Sundling virkelig tatt kvantesprang i distanselangrenn. 

På tremila i OL, hennes første tremil på internasjonalt nivå utenfor Sverige, ble hun nummer fire, bare to sekunder bak bronsevinner Kerttu Niskanen. 

Sundling tok også med seg flere pallplasser på distanseøvelser i verdenscupen, både på 30 kilometer og 10 kilometer, og sølv på tremila i det svenske mesterskapet.  

Sundling inspireres av løpere som lykkes i både sprint og distanse. En av dem er Marit Bjørgen. Nå sammenliknes hun med nettopp Marit Bjørgen. Akkurat det er hun ydmyk til.

– Det er jo fint at de tror på meg. Men Marit Bjørgens sko er ganske store å fylle. Og jeg vil veldig gjerne være meg selv, sier Sundling til YLE. 

Fant suksessoppskriften på slump
Fra den alt annet enn ideelle sesongstarten klatret Sundling altså opp som den ubestridte sprintdronninga sesongen 2021/22. Selv forklarer Sundling at det føles nesten tilfeldig. 

Skaden under sesongåpningen i november gjorde at Sundling ikke kunne gå på ski. Hun måtte trene alternativt i ukevis. 

Det ble et vendepunkt for henne. I stedet for å stresse med at OL og OL-uttaket nærmet seg, klarte hun å finne roen, fokusere på her og nå, og ta en dag av gangen. 

– Det hjalp meg gjennom skadeperioden. Da blir man ikke så stressa og går ikke og lurer på hvordan det kommer til å gå hele tida. Jeg gikk i meg selv, og aksepterte situasjonen som den var, sier Sundling. 

Dessuten ga skaden henne en ekstra motivasjon. 

– Skaden var ikke noe morsom, men den ga meg noe. Jeg fikk ekstra energi. Jeg ble litt forbanna, ville ha revansj, og ble enda mer fokusert. 

Samtidig traff Sundling bedre med treningsopplegget. Hun har tidligere slitt med å holde rett intensitet på øktene, og på langturer prøvde hun ofte å henge med de beste distanseløperne. Nå kunne hun trene etter egen dagsform, og på den intensiteten som er rett for henne. 

Resultatet viste seg å gi full klaff, både med formtopp til OL og resten av sesongen. 

Nå ser Sundling dessuten at for henne fungerer treningsopplegget med fokus på sprint uventet bra også på resten av øvelsene. 

– Det var ekstra overraskende at jeg tok det store steget på distanseøvelsene. Det hadde jeg ikke regnet med. Jeg følte meg som en sterkere skiløper totalt, men jeg trodde ikke at det skulle skje, sier Jonna Sundling, og fortsetter: 

– Jeg vil definitivt gå mer av de lengre distansene nå som jeg ser at jeg takler dem på en mye bedre måte. Da blir det morsommere å gå. Jeg vil være en allroundløper.