23. mars skrev skrev Jørgen Aukland et innlegg her på langrenn.com med tittelen «UngdomsBirken – Baklengs inn i fremtiden».  Auklands innlegg dreier seg om bruk av teknikksoner i UngdomsBirken, og jeg ønsker å kommentere Auklands meninger og ytringer.

Det er lett å være enig med Aukland i at mange ville gått UngdomsBirken på blanke ski dersom det var fritt fram.  Spesielt i de eldste klassene ville nok det føles naturlig for de sterkeste.  Men i stedet for å latterliggjøre bruk av teknikksoner skulle jeg gjerne se Aukland filosofere litt over det han står for i et videre perspektiv. 

Tydelige signaler fra FIS
For noen år siden var det stor usikkerhet rundt veien videre for klassisk langrenn, da staking tok stadig større plass i trening og konkurranser, som en naturlig del av utviklingen.  Mange stilte spørsmål om hvorvidt klassisk ville overleve som konkurranseidrett, og det er fortsatt knyttet en viss spenning og usikkerhet til dette spørsmålet på lang sikt.  Det kan man bl.a. høre Vegard Ulvang ta opp i en episode av Podcasten «Skidnytt» fra høsten ’21.  Ulvang har også flere ganger gjentatt at det er bred enighet internasjonalt om at dersom klassisk utvikler seg i retning av ren staking, så vil denne grenen av langrenn legges ned som konkurranseidrett. 

FIS valgte som kjent for noen år siden å ta grep for å redde klassisk langrenn ved å innføre:

• Regel-endring for stav-lengder. 
• Langt tydeligere regler mot smugskøyting, og streng håndheving av disse. 
• Øket bevissthet rundt løypeprofiler for klassiske renn.
• Innføring av stakefri soner.

Dette var tydelige signaler fra FIS om at man ønsker å bevare klassisk, og det viktigste av disse tiltakene er trolig stakefrie soner. At UngdomsBirken velger å følge det samme regimet som FIS og NSF legger opp til faller altså Aukland tungt for brystet. 

På bakgrunn av holdningene i FIS er det et faktum at Ski Classics representerer en gren av langrenn som faktisk er en trussel mot nettopp klassisk.  Er ikke hele begrepet Ski Classics et merkelig og paradoksalt navn på langløp når de samtidig helt tydelig viser fingern til det resten av langrennsverden gjør for å bevare klassisk langrenn?  Viser ikke Jørgen Aukland og hans miljø en egoistisk forakt for den retning som er valgt for langrenn for øvrig? 

Klassisk i et livsløpsperspektiv
Når jeg står foran en gruppe på 15-20 barn på en klubbtrening, så vet jeg at svært få av disse går renn når de er 20 år.  Kanskje 2-3, kanskje ingen.  Det er ren statistikk.  Men det jeg også vet er at de fleste av dem kommer til å bruke ski til mosjon og trening i marka og på påskefjellet osv.   Mitt viktigste bidrag som trener i yngre kull er derfor å sørge for at flest mulig får med seg skiteknikk i et livsløpsperspektiv – skiglede livet ut.  Og all erfaring tilsier at klassisk da er det viktigste.  Det er bare å se rundt seg i marka en søndag formiddag eller på tur i påskefjellet.  I 20 år har man hørt sagt at «bare vent til de som nå vokser opp med skøyting tar over».  Det har aldri skjedd – det store flertall går fortsatt klassisk på tur.   På samme måte tror jeg vi kan være enige om at klassisk på blanke ski heller aldri vil ta over som mosjonsaktivitet blant folk på tur.   

På bakgrunn av det ovennevnte mener jeg derfor at «klassisk på gamlemåten» fortsatt er den viktigste teknikken å lære bort til en bredt sammensatt barnegruppe. UngdomsBirken er et av de aller største skirennene for barn og ungdom, og med bred deltagelse også blant dem som ikke preger øvre sjikt av resultatlistene.  Dermed er dette også en viktig institusjon for klassisk langrenn.  Jeg gir derfor arrangøren min fulle støtte når de velger å legge opp arrangementet slik at alle går klassisk med feste. 

Sage av den grenen man sitter på
Personlig mener jeg at også Ski Classics bør vurdere å vise sin støtte til resten av langrennsverdens tiltak for å beholde klassisk ved å innføre stakefrie soner.  Selvsagt forstår jeg at det i Vasaloppet og en del andre renn vil føles helt unaturlig for de beste langløperne å gå med feste, men det finnes også langløp med partier der det selv på høyeste nivå vil være naturlig å gå diagonal dersom teknikksoner hadde tvunget frem bruk av feste. Et langløp med stakefrie soner ville vært et viktig signal om at man ønsker å stå samlet som langrennsfamilie. I en tid da langrennssporten tråkker i motbakke både mtp rekruttering og oppmerksomhet tror jeg samhold er bedre enn splittelse.  Å styre langløp bort fra resten av langrennssporten tror jeg ikke noen er tjent med på lang sikt.     

Men – som sagt – Aukland&co velger å vise fingern til det resten av langrennsverden gjør for å bevare klassisk som konkurranseidrett.  Og dersom klassisk langrenn skulle ende med nedleggelse som konkurranseidrett vil det åpenbart også bli langt vanskeligere å motivere barn og ungdom til å trene klassisk, så hvor skal da langløps-stakerne hente sin rekruttering fra dersom dette skjer?  Ved selv å representere en trussel mot klassisk kan man vel si at Aukland&co sager av den grenen de selv sitter på. 

I stedet for å si at UngdomsBirken går «baklengs inn i fremtiden» kunne man kanskje si at Auklands holdninger er å gå forlengs enda et skritt mot kanten av stupet for klassisk langrenn? 

—

Les videre: Jørgen Aukland har svart på dette leserinnlegget