tirsdag, des 6, 2022 Today's Paper
SC Ranking
1 Emil Persson 25,562,006
2 Ida Dahl 24,839,273
3 Andreas Nygaard 24,633,945
4 Tord Asle Gjerd... 24,584,380
5 Lina Korsgren 24,484,047
6 Oskar Kardin 24,312,698
7 Britta Johansso... 24,058,203
8 Johannes Eklöf 24,013,294
9 Max Novak 23,921,189
10 Astrid Øyre Sli... 23,754,472
11 Emilie Fleten 23,416,363
12 Morten Eide Ped... 23,402,906
13 Kasper Stadaas 23,372,337
14 Ermil Vokuev 23,155,152
15 Stian Hoelgaard 23,119,309
16 Johan Hoel 23,094,196
17 Runar Skaug Mat... 22,726,499
18 Maxim Vylegzhan... 22,671,721
19 Vetle Thyli 22,530,051
20 Herman Paus 22,492,362
21 Magnus Vesterhe... 22,299,171
22 Marcus Johansso... 21,942,740
23 Anders Aukland 21,690,765
24 Torleif Syrstad 21,609,107
25 Joar Thele 21,527,809
26 Karstein Johaug 21,461,033
27 Jiří Pliska 21,021,748
28 Torgeir Sulen H... 20,862,822
29 Eddie Edström 20,738,799
30 Gabriel Höjlind... 20,657,291
31 Stanislav Řezáč... 20,425,274
32 Axel Jutterströ... 20,170,582
33 Klas Nilsson 19,965,758
34 Nils Persson 19,937,621
35 Thomas Ødegaard... 19,696,746
36 Jan Šrail 19,570,618
37 Simen Engebrets... 19,178,110
38 Bastien Poirrie... 19,138,063
39 Sofie Elebro 19,117,183
40 Mauro Brigadoi 18,992,619
41 Alexey Shemiaki... 18,653,161
42 Stian Berg 18,652,088
43 Viktor Mäenpää... 18,487,671
44 Arnaud Du Pasqu... 18,285,573
45 Aleksandr Grebe... 18,267,363
46 Dmitriy Bagrash... 18,225,082
47 Anikken Gjerde ... 18,209,193
48 Petter Soleng S... 18,089,523
49 Fabián Štoček... 17,925,232
50 Olga Tsareva 17,877,070
 
Terminlister & Resultater
CHECK COMPETITIONS
Arrangement Land Dato
Mobile icon Mobile icon

Kalde føtter?

Doble sokker, varmekabler, kuldekrem, overtrekk.
Hva er egentlig best for å holde varmen i skiskoene?

Foto: Foto: Henrik Reusch

Kalde føtter?

Har vi gjenoppfunnet et problem som egentlig var løst for lengst? Hva har skjedd med den nedarvede kunnskapen? For det var jo kaldt å gå på ski i gamle dager også. Spesielt på Sydpolen. Og på Nordpolen. På Grønland, i Finland, under vinterkrigen. Og så videre.

Problemer og løsninger. Fjorårets La Diagonela endte med frostskader i føttene for flere løpere. På tampen av årets vinter-OL skapte USAs langrennsløper Rosie Brennan overskrifter med sine fullt lovlige batteridrevne varmesokker. Hun hadde fått søknaden innvilget på fohånd.

Kunsten å holde varmen på føttene er like gammel som sporten selv. Og diskusjonen om hva som er best, har dype skihistoriske røtter.

Barbeint over Grønland. Da Fridtjof Nansen krysset innlandsisen i 1888 var utstyret – ned til den minste detalj – avgjørende for at karene skulle komme tilbake med livet i behold. I boken han skrev fra ekspedisjonen, er utrustningen viet flere titalls sider. Kortversjonen om fottøyet er at Nansen var rimelig godt fornøyd med sine lauparsko, datidens vanlige skisko. Dette var beksømstøvler av skinn. På foten hadde de innerst et par tovede ullsokker, og utenpå en ladd av geiteragg som transporterer fuktighet og holdt føttene tørre. Men polarhelten innrømmet:

«Det hendte, at vi om kvelden kunne ha vanskeligheter med å få skoene av oss, idet strømper, ladder og sko var frosset sammen.«

Fridtjof Nansen

Samene som var med på ekspedisjonen, hadde en overlegen løsning med sine finnsko. Disse var laget av reinskinn, fra bestemte deler av dyret. Hårene vendte ut. Skoene ble fylt med sennegress (Carex vesicaria), og samene stakk sine bare føtter nedi, uten strømper. «Fortrinnlige til skiløbing», skrev Nansen.

Få år senere skrev utstyrslegenden Fritz Huitfeldt om fodbeklædning i sin Lærebog i skiløbning (1896).

«For ca 20 Aar siden, da Skiløbingen begynte at vinde Indpas hos Christianiagutterne, var Fordringerne til Fodbekladning ikke saa stor.

Havde man bare Ski, fik det gå som det kunde med Bentøiet.

Med vore tykkeste Støvler paa Benene og med en strømpelad eller Sok udenpaa for ikke at fryse, øvede vi os saa godt vi kunde; med saa kom Thelemarkingene…»

Og telemarkingene kom med sine primitive sko av ugarvet kuskinn. Sondre Nordheim & co var stilikoner og trendsettere. Byguttene kopierte sine helter, og valgte derfor upraktiske skisko. Å følge siste mote har alltid kostet i form av redusert komfort.

Hva er lov – og hva er best?

Regelverket for internasjonale mesterskap, FIS General Rules, Specification for competition equipment, har følgende generelle bestemmelse (utdrag fra pkt. 1.1 Restrictions):

No equipment is permitted which:

b) Makes use of energy not originating from the competitor, such as

artificial heating devices, chemical energy accumulators, electric

batteries, mechanical aids, etc.).

Skal man ha sokker eller skisko med innlagt varme, må det altså søkes FIS om unntak fra reglementet.

Forskning viser. Joda. Det er forsket på dette (også). Hva skjer med føttenes temperatur under tøff aktivitet + fotsvette + sterk kulde? Den korte versjonen er at laboratorieforsøk bekrefter det samme som urfolket på den nordlige halvkule har funnet ut for lengst; For å holde varmen på føttene over tid, må fuktigheten transporteres bort fra huden.

En varm anbefaling – bokstavelig talt – er Randulf Valles artikkel «Arven fra Amundsen» i Turistforeningens årbok 2021.  Her oppsummerer han kunnskap fra en rekke kapasiteter som har vært ute en vinternatt. Med utgangspunkt i den viktige – og vanskelige – oppgaven å holde føttene varme, gir Valle en guidet tur gjennom historiens Utrettelig på jakt etter detaljene som øker sjansene for suksess.

Og hvis du ikke allerede har kommet frem til samme konklusjon på egen hånd: Kvalitetssikrede laboratorieforsøk viser at to tynne ullsokker er varmere en én tykk.

Mest lest
Bli medlem nå