Ifølge produsentene skal kompresjonsplagg øke blodsirkulasjonen, redusere muskeltretthet, restituere bedre og forebygge belastningsskader, og dermed gi deg bedre treningseffekt og prestasjonsevne enn vanlig treningstøy.

Men stemmer det?

I fjor vår gikk forsker Andreas Wang ved NTNU ut i TV2 mot bransjens markedsføring.

– Forskningslitteraturen som er gjort på kompresjonstights er krystallklar. Man konkluderer med at det ikke har noen påvisbar effekt. Jeg gjentar: Ingen restitusjonseffekt og ingen prestasjonseffekt er påvist, sa Wang til TV2. 

Det fikk Wang pepper for av bransjen. Produsentene mener å kunne vise til forskning som antyder at slike plagg har den effekten som reklamen skryter av.

Til TV2 sa Svein Andersen i 2XU, en av de ledende produsentene innen kompresjonstøy, at det er gjort flere studier blant annet ved Australian Institute of Sports (AIS), som viser en positiv effekt av kompresjon.

Samtidig er AIS støttet av 2XU.

Ingen effekt

Ove Sollie, som er stipendiat ved Norges Idrettshøgskole, er skeptisk til bransjens utsagn og markedsføring.

Han har gått bransjens dokumentasjon etter i sømmene, og finner få vitenskapelige bevis for at slike plagg har noen nevneverdig effekt.

– Et stort flertall av studier finner ingen effekt, verken på prestasjon eller restitusjon, sier Sollie.

Han opplever at bransjen feilinformerer forbrukerne.

– Noen få studier finner en liten effekt, men flere av disse sliter med dårlig studiedesign, legger vekt på svake resultater som antakelig er tilfeldig «støy» i innsamling av data, eller har etiske utfordringer ved at de er sponset av 2XU, sier Sollie.

Han er også skeptisk til at teoretiske studier presenteres som bevis for effekt når forsøk i praksis ikke kan dokumentere noen målbar forskjell.

– Hvis en studie finner en effekt basert på noe som teoretisk sett kan ha en effekt på prestasjon, så bruker produsentene dette i sin markedsføring, selv om det ikke er funnet noen reell prestasjonseffekt i forskningen.

Placeboeffekt

En utfordring er at det er vanskelig å blinde forsøkene med slike plagg, ettersom det er helt åpenlyst hvilke plagg som har kompresjon og hvilke som ikke har det.

Det gir store utfordringer med å vurdere resultatene.

– En studie fant en svak effekt på prestasjon, men det korrelerte med om du trodde på produktet eller ikke. De som ikke trodde på produktet hadde ingen effekt, mens på de som trodde på produktet fikk en svak effekt. Da er det snakk om placeboeffekt og ikke reell effekt, sier Sollie.

Videre er det heller ikke sikkert at det er kompresjonstøyet som gir den lille effekten.

– På de få studiene som har funnet en forskjell i prestasjon og restitusjon, har det ingen ting å si hva slags trykk som påføres av produktet, så om det er høyt eller lavt trykk påført av klærne, har dette ingen ting å si. Det kan da tenkes at dette er placeboeffekt.

I noen sammenhenger kan kompresjonstøy imidlertid utgjøre en liten, men målbar forskjell.

– Kompresjonstøy kan se ut til å ha en liten effekt i øvelser hvor man jobber dypt med beina. Det kan for eksempel være utforstilling og skøytestilling.

– Effekten oppnås fordi man får litt støtte og hjelp til å holde posisjonen ved at kompresjonstøyet støtter knærne og hofta. Men tøyet må være veldig stramt for å gi noen målbar effekt, og det er et spørsmål om de fleste ønsker å ha så stramt tøy, sier Sollie.

Selger som varme hveteboller

Forskning til side, kompresjonsplaggene selger som varme hveteboller til tross for at de koster vesentlig mer en tilsvarende plagg uten kompresjon. Og en del utøvere mener å oppleve en effekt av kompresjonstøyet.

Erlend Damon Stokke på Team Raske Gutter i Oslo er en av dem. Birken-mosjonisten syns han får en positiv effekt av løpetights og sykkelbukser i både korte og lange versjoner.

– Jeg har brukt kompresjonstøy av ulike merker i flere år nå. Jeg har brukt det både på trening og til konkurranser, men også i restitusjonsfasen, særlig hvis jeg har følt meg tung og sliten etter mye trening, sier Stokke.

Vanskelig å sammenlikne

Som Sollie påpeker fra et forskningsperspektiv, syns også Stokke det er vanskelig å svare på om kompresjonsplagg faktisk gir noen effekt.

– Det er jo ikke så lett å sammenligne direkte med og uten. Som forbruker må man bare stole på det produsenter skriver, samt at de testene som er gjort på feltet holder vann.

– At noen er skeptiske til effekten av kompresjon har jeg har forståelse for, men de får vel bare holde seg til det gamle, sier Stokke, som for egen del kommer til å fortsette å bruke plaggene. 

– For min del syns jeg kompresjonsplagg er det overlegent mest behagelige å trene i. En tights som sitter som støpt og føles bra, gir en ekstra punch i hvert fall psykisk – og trolig også fysisk skal man tro produsentene.

For ham er den opplevde effekten verdt investeringen. 

– Kompresjonsplagg er jo noe mer kostbart enn tilsvarende plagg uten kompresjon, og det må man jo ta i betrakting når man investerer i treningstøy.

– Men om kompresjonsplaggene gir en go’følelse og ekstra motivasjon, kan jeg fint forsvare noen ekstra hundrelapper på det, sier Stokke.

Samtidig tror han også at kompresjonstøyet er en del av treningsmoten, og at valget i butikken ikke alltid handler om treningseffekt eller restitusjon.

– Nå om dagen ser man kompresjonsplagg på veldig mange. Til og med folk som er ute og spaserer, går rundt med kompresjon, sier Stokke.