Etter 18 år på landslaget samt en lang karriere med Birkebeineren og andre langløp har Anita Moen gjort seg noen erfaringer med kosthold i forkant og under langløp.

Begynn oppkjøringen i tide
Det er lurt å begynne i god tid før rennet, ikke bare det siste døgnet.

– Hele uka før et langløp som Vasaloppet må en spise bra så en fyller opp alle lagrene, sier Moen.

Hun trekker fram at en bør passe på at alle næringsstoffene er med: fett, karbohydrater og proteiner samt mye antioksidanter i form av frukt og grønt.

Moen er skeptisk til å fokusere for ensidig på karbohydrater og pasta.

– Jeg er sjøl en tilhenger av å få i seg litt grovt brød, altså den rette typen karbohydrater, og fet fisk og også kjøtt for proteinenes skyld, sier Moen, som understreker at hun er opptatt av å spise vanlig mat hele den siste uka.

Drikk nok for å unngå kramper
Det er viktig å ha fokus på å drikke nok hele uka fram mot løpet.

Er en ikke i væskebalanse er en mer utsatt for å få kramper, sier Moen, og forklarer kramper skyldes ofte væskemangel og ubalanse i mineralsammensetting i kroppen.

Farris har mye mineraler, det samme har mandler og en del salte matvarer.

– Salt og magnesium er viktig og ser ut til å motvirke kramper, sier Moen.

– Drikk mye Farris, som har en del mineraler, er Moens råd.

– Jeg har erfaring med at Farris, gjerne blandet med eplejuice, er bra for de som sliter med kramper.

Siste døgnet
Mange fokuserer mye på pasta kvelden før, men Moen tror det kan gå utover inntak av proteiner og fett.

I lange løp trenger en mye energi, og der kommer fettet godt med.

– Det blir fort mye karbo. Ta heller en biff, gjerne elg, og fløtegratinerte poteter, enn pasta.

– Bruk grønnsaker som brokkoli, spinat og gulrot som det er litt hold i, og som har mye antioksidanter, anbefaler Moen.

Til frokost på renndagen er det også viktig å spise variert og ha med mat fra alle matvaregruppene.

– Du får mye karbohydrater underveis i løpet, så litt fett i forkant hjelper å stabilisere blodsukkeret underveis, sier Moen.

Derfor spiser hun gjerne brød med røkelaks til frokost på renndagen.

– Når du skal gå så lenge trenger du mat som holder en stund.

Moen anbefaler å spise frokost på renndagen to til to og en halv time før start, og etter det kan man ”etterfylle” med litt lettfordøyelig kost fram til en halvtime før start.

Under rennet
Mange opplever å få magesmerter og ubehag av sportsdrikk fordi den er for sterk, sier Moen.

– Kroppen bruker så mye energi at blir lite energi igjen til magen, og med mye sportsdrikk kan det bli for mye, forklarer hun.

Moen foreslår å variere mellom vann, sportsdrikk og andre drikker som har salter og magnesium.

Blåbærsuppa de serverer i Vasaloppet er mye mildere enn sportsdrikk, men har også mindre salter, så det kan være lurt å variere litt, sier hun.

Husk at det er viktig å fylle på med næring underveis, drikke før en er tørst og få i seg energi jevnlig.

Når en føler seg tørst eller begynner å bli slapp og sulten, er det ofte for sent.

Men den som stiller til start med lagrene toppet opp og i væskebalanse har alle muligheter for å få en fin tur uten å gå tom.

—

Artikkelen har også vært publisert på SkiAktiv.no. Etter at de ikke lenger ønsket å videreføre det nettstedet har Langrenn.com kjøpt det, med tilhørende innhold, og på den måten sikret at ovenstående fagartikkel føres videre her på nettavisen Langrenn.com, til nytte for langrennsfamilien og det øvrige idrettsmiljøet.