– Det kan være livsfarlig å ta etter det de gjør. Og det er det mange på lavere nivå som begynner å tenke på. Hadde ikke Oddvar Brå og jeg gått ut her i Trøndelag kunne det tatt helt av, mener Kvålsvoll.

Han mener mange som prøver å ta etter ikke har fått med seg helheten i opplegget og bare hopper på de harde intervallene.

– De som kjører en «light»-versjon av dette opplegget kan fort få dyrekjøpt erfaring, sier Kvålsvoll.

Kvålsvoll kjenner godt til opplegget til damelaget etter mange samtaler med dametrener Samdal. Han sier at det er spennende med nytenkingen, men at man ikke har konkrete resultater enda og derfor burde vente med å ta etter. Kvålsvoll understreker også at damelandslaget har veldig tett oppfølging for å se utviklingen til hver løper. Blant annet har Olympitoppen en person på samlinger som tar laktattester som er med på å styre intensitet og puls på øktene.

Selv har Kvålsvoll tatt med seg mye erfaring fra sin tidligere karriere som syklist og opplevde at han fikk bekreftet at han har gjort mye riktig tidligere gjennom samtaler med Rolf Sæterdal. Dette har gitt Kvålsvoll trygghet. Han forteller at Olympitoppens grunnfilosofi på utholdenhetstrening er akkurat den samme nå som da Sæterdal holdt på.

Bryter ikke damelandslaget helt med denne grunnfilosofien?

– De gjør jo det, bekrefter Kvålsvoll.

Det Kvålsvoll synes er mest spesielt er å kjøre så harde intervallperioder i starten av en grunntreningsperiode. Det vanlige er å kjøre dette nærmere sesongen. Han mener det er snakk om en form for formtopping veldig tidlig på året og er derfor ikke overrasket over at damene følte det gikk lett etter den første tøffe intervallperioden.

– Det er ikke rart. Alle blir jo i form av en slik periode med formtopping, men så spørs det jo når man skal være i form, nærmest spør Kvålsvoll.

Han mener også det kan bli tøft psykisk med tre slike tøffe perioder i oppkjøringen og minner om at man skal være på hugget også til vinteren.

– Løperne er jo ikke roboter, sier han.

Det har vært mye fokus på økt oksygenopptak i forbindelse med dette nye prosjektet. Kvålsvoll minner om at det er flere ting en oksygenopptaket som teller.

– Denne treningen er med på å øke oksygenopptaket, men det er også mye annen trening, påpeker Kvålsvoll.
Selv om noen tenker nytt er det ingen grunn til å bli historieløs for alle andre. Norge har hatt stor suksess med tidligere treningsopplegg og mange dyktige trenere. Derfor er ikke Kvålsvoll i tvil om hva slags råd han vil gi til løpere som vurderer å følge samme modell som Samdal og jentene.

– Jeg ville fortsatt og bygd på tradisjonell trening, og ventet for å se i praksis om dette har noe for seg. Det får vi først se til vinteren. Hvis dette blir en suksess må langrennsfolket ta ansvar for å få spredt kunnskap om dette til de ulike treningsmiljøene, mener Kvålsvoll.

Men foreløpig synes han det er alt for tidlig å ta etter.