Ole Johan Balke Hveem er mannen som ser til at Klæbo, Johaug og de andre har utstyret på plass når de kommer til en konkurransearena.
Han er sjåfør for smøretraileren. Samtidig har han vist seg å være en altmuligmann som kan brukes til – ja, like mye som poteten.
– Ole Johan er potetbonde fra Toten. For oss er han den beste poteten vi kan få, sier smøresjef Tord Heggelund for de norske skilandslagene til Oppland Arbeiderblad.
For som bonde er Ole Johan vant til å ta i et tak. Han har selvfølgelig funnet ut at han kan mer enn å kjøre semitraileren på kryss og tvers rundt i Europa.
– Han tester ski, er stavpost og fikser det meste inne i smøretraileren. Er det en ledning som må fikses, ropes det alltid på Ole Johan. Han er rett og slett en fantastisk bra mann som gjør en kjempejobb i teamet, skryter smøresjef Heggelund.
Dermed fyller han flere funksjoner og jobber sammen med landslagets både trenere, leger, fysioterapeuter, smørere og andre. Selv om hovedoppgaven er å flytte traileren med to etasjer fra sted til sted. Det er arbeidsplassen til 11 smørere og oppholdsrom for løperne når de ikke er ute i løypene.

Produserer poteter til Kims potetgull
Folk på Toten reagerer ikke lenger på at den lett gjenkjennelige smøretraileren iblant kommer kjørende til eller fra Klavestad går på Balkeåsen ved Skreia.
For her produserer Ole Johan Balke Hveem 1000 tonn poteter om sommeren. Dermed er han en viktig mann også for potetgullfabrikanten Kims på Skreia. Dette passer perfekt med jobben ute i Europa på vinteren.
– Jeg trives veldig godt med denne jobben. Det er et utrolig godt miljø blant smørere og apparatet rundt landslagene. For meg som driver mye alene som bonde store deler av året, er det sosialt og artig å være med på dette i vinterhalvåret, sier Ole Johan Balke Hveem videre til oa.no.
Ikke overraskende var det en annen totning som ble døråpneren. Åge Skinstad formidlet de nødvendige kontaktene.
– Han spurte om jeg kunne kjøre traileren til Frankrike en gang i 2012. Etter den turen kom det nye forespørsler og i perioden 2013 til 2018 kjørte jeg fast for skiforbundet. Etter å ha holdt oppe tre-fire år, ringte de igjen i fjor. Nå er det vel tredje sesongen jeg kjører igjen, forteller han.

Tett på landslagsstjernene
Det blir lange turer, ofte på små fjellveier i Alpene.
– Det fine med å kjøre rundt i Europa er at man får se mye. I år er det også to nye steder jeg ikke har vært før. Når man er interessert i langrenn så er det heller ikke feil å være så tett på de norske løperne. Man er jo en del av et team som alle gleder seg over gode prestasjoner av de norske løperne, forteller han.
Samtidig kommer han tett på landslagsstjernene som han omtaler om veldig hyggelige folk.
– Noen er mer pratsomme enn andre, og de er veldig fokuserte. Når vi sitter og spiser så hender det ofte at løperne setter seg og slår av en prat, sier Balke Hveem til lokalavisen.

Frakter 1500-1600 skipar
Inne i traileren finnes gullparene til verdens beste langrennsløpere. De har ikke disse med seg hjem mellom rennene. Totalt befinner det seg 1500-1600 skipar i traileren.
Balke Hveem innrømmer at han iblant tenker på den viktige lasten for det norske landslaget. Men hittil har det gått bra.
Som regler kjører han alene, men noen ganger er det noen fra teamet som blir med.
– Det går helt fint. Det er en flott trekkvogn med meget god seng, mikrobølgeovn og kjøleskap. Noen ganger overnatter jeg i bilen når vi er på reise. Når vi er på renn så bor jeg på hotell sammen med resten av teamet, sier han.

Tester ski
Det hjelper på i jobben at Ole Johan selv er svært interessert i langrenn. Han har tatt et tak også her, altmuligmannen har funnet ut hva han kan hjelpe til med.
– Jeg er ikke smører, men hjelper til med å rense ski og andre ting som frigjør tid for smørerne. Jeg er også med og tester ski. På renn er jeg ofte stavpost ute i løypa. Vi spiser som regel frokost ved sjutiden om morgenen og er sjelden tilbake på hotellet før til middag ved åttetiden. Det er lange dager, men det er mer moro enn slitsomt, sier han.
Til Oppland Arbeiderblad forteller han at han testet skiene for Heidi Weng under verdenscupåpningen i finske Ruka. Da smilte han fra øre til øre etter Heidis flotte resultat.
Små alpeveier, fjellpass og stor bil er en utfordring. Men den verste opplevelsen var likevel turen til OL i Sochi i 2014, ikke på veien men på båt.

– Vi skulle kjøre ferge fra Romania over Svartehavet. Det blåste voldsomt. Turen skulle ta to dager, men vi brukte fem dager. Vi var sjøsyke i fem dager og det var ikke telefonforbindelse. Dermed visste ingen hvor vi var. Heldigvis gikk det også bra, sier den blide totningen.
Ski-VM i Trondheim kommer han til å se på TV. Da passer han heller på potetene hjemme på Toten.