I løpet av de siste ukene har Helene Marie Fossesholm vært på pallen flere ganger enn på de siste tre sesongene. 23-åringen sprudler og replikkene sitter løst igjen. Hva skjedde? Og vil det holde?

I løpet av drøye to uker har Helene Marie Fossesholm vært på pallen fem ganger i konkurranser med hele verdenseliten: Tre ganger under Blinkfestivalen, og to ganger under Toppidrettsveka i helga, der hun ble nummer tre på jaktstarten i Granåsen, og nummer tre sammenlagt. Det er flere pallplasser enn hun har hatt på de siste tre sesongene til sammen. 

23-åringen sprudler. Replikkene sitter løst igjen. 

– Det er sommer og det er rulleski, men gode svar er aldri dumt å få med seg. Jeg er jo her av en grunn, og det er fordi jeg skal konkurrere. Å komme hit å gå ræva, er på ingen måte det jeg trenger nå. Jeg trenger gode opplevelser, jeg trenger at kroppen funker, og det har jeg fått her. Nå har jeg sanket litt gode økter og litt sjøltillit, sier Fossesholm til Langrenn.com etter tredjeplassen i Toppidrettsveka. 

– Sjøltillit er ikke akkurat noe jeg har vært stinn av de siste tre åra. Det er klart at når du går og stanger huet i veggen i tre år, så er ikke sjøltilliten på topp. Så det er godt å kjenne at jeg har litt futt i beina, og at jeg kjenner igjen litt av den gamle Helene. Så skal jeg prøve å ta vare på det utover høsten. 

Saken fortsetter under

Tre år med motgang
Fossesholm var bare 18 år gammel da hun kom inn i elitelandslaget våren 2020. Den første sesongen var en sammenhengende opptur, med sterke prestasjoner i verdenscupen, VM-gull på stafetten og topp-10 plasseringer individuelt under VM i Oberstdorf i 2021. Alt lå til rette for at hennes første OL skulle bli minst like bra. 

Men slik ble det ikke. I oppkjøringen til OL-sesongen 2022 gikk Fossesholm på en real smell. Hun reiste hjem fra OL før mesterskapet var over, gikk ikke flere skirenn den sesongen, og tok en pause fra trening i mange måneder. Hun har slitt med å finne formen siden da. På senvinteren i år prøvde hun seg på comeback, uten at det ble noen braksuksess.

Les mer: 
Fossesholm skuffet i comebacken: – Jeg gikk så fort jeg kunne

Når Fossesholm ser tilbake, ser hun tydelig hva som var årsaken:  

– Jeg trente for mye det første året på landslaget. 

At hun ble vraket fra landslaget i april, hadde hun forventet. 

For Fossesholm var det ikke noe nederlag, men en gyllen mulighet til å gjøre en omstart. Hun har brukt pausen i vinter til å tenke seg om. Finne tilbake til gleden og gnisten. 

Tre år med motgang er lenge. Hvordan taklet du det?
– Heldigvis visste jeg ikke hvor lang tid det skulle ta. Det er en fordel. Hadde noen sagt til meg at «Helene, det her tar tre år», så hadde det vært verre. Jeg visste det kom til å ta tid, men tre år er lenge. 

Fossesholm innrømmer at det har vært en tålmodighetsprøve, men at hun har vært innstilt på å ikke ha det travelt.

– Jeg har tatt tida til hjelp. Selv om jeg har hatt perioder der jeg har tvilt litt, så har jeg innerst inne hatt trua på at en eller annen dag så vil det løsne. Hvis jeg trener fornuftig og har kontinuitet i treninga, så vil jeg gå fort på ski igjen, sier hun.

Saken fortsetter under

Tydelig plan og perspektiv
Utenfor landslaget har Fossesholm total frihet til å sette sammen sitt eget opplegg og støtteapparat. Nå er det pappa som er trener, slik han har vært gjennom hele oppveksten. 

– Jeg og pappa er et «dream team». Han har vært treneren min siden jeg var bitteliten, både på håndball og fotball og ski og sykkel. Han kjenner meg godt, og vet hva jeg responderer på, sier Fossesholm.

Sammen har de to lagt en plan for sesongoppkjøringen: Mindre mengde, mer hardt og mer overskudd. Fire måneder senere ser hun allerede resultater. 

– Jeg synes det funker bra om dagen. Det er fortsatt sommer, men jeg føler jeg er på et helt annet sted enn i fjor. Jeg har trent mindre, men jeg har hatt fokus på gode hardøkter og på å ha overskudd. Det er noe jeg må ha, sier Fossesholm, og fortsetter: 

– Selvfølgelig, som toppidrettsutøver må man tåle å være sliten, men det er ikke noe jeg skal drive med i år. Jeg må være fornuftig. Jeg skal være på hugg, men jeg skal ikke ligge på noen grense, for jeg har ikke den robustheten jeg hadde før. Jeg må bygge meg opp igjen, og la kroppen få tid til å bygge seg opp. 

Hun har også måttet jobbe med hodet, innse at hun kan ikke starte direkte der hun slapp. 

 – Jeg må være fornøyd med de treningsmengdene jeg legger ned. Hvis jeg hele tida tenker på hva jeg gjerne ville gjort eller helst skulle gjort, så blir det bare en nedtur. Jeg har fokus på å ha en plan, men åpen for at den også er til for å justeres. Jeg har gått på mine smeller, så jeg skal prøve å være litt smart, legge litt til side den «galematias»-sida av meg. 

Hva gjør du og har du gjort annerledes nå?
– Jeg trener ikke så veldig mye annerledes, men jeg har gått litt «back to basic». Vi har fokus på å trene bra, og trene fornuftige mengder, sier Fossesholm, og utdyper: 

– Jeg merker at jeg responderer bra på hardøkter, og det er viktig å ha gode hardøkter. Har man ikke gode hardøkter, har man ikke kontroll heller. Så jeg kjører gode kvalitetsøkter med en god blanding av hard hardøkter og litt mer kontrollerte økter. Men det er viktig at det ikke blir for mye av noe. 

Dessuten har Fossesholm tatt inn igjen mer sykling. Fram til hun kom på elitelandslaget satset hun både ski og sykkel på øverste nivå. 

– Jeg digger sykling og det er sinnssykt god trening. Jeg har lagt inn mer av det nå, rett og slett fordi jeg har merket hvor mye det gir meg. Jeg har hatt abstinenser i tre år, så det var godt å komme tilbake på sykkelen, sier hun. 

Saken fortsetter under

Trener-pappaen
I målområdet i Granåsen står pappa Øivind Fossesholm. Han smiler når han ser datteren komme i mål til en ny opptur. Plasseringen er ikke så viktig. Han er glad for å ha datteren tilbake. 

– Som foreldre er det stusselig å se ungen din slite, uansett om det er jobb eller skole eller hva det enn er de brenner for. Du vil jo ungene dine godt. Hadde det vært en jobb hun ikke hadde trivdes eller lykkes i, så kunne hun bytte. Med idrett er så brutalt. I idrett kan du ikke bare bytte. Du må enten fortsette eller gi deg, sier han til Langrenn.com. 

– Det er vondt å se på, spesielt når det går så lenge. 

Nå har det snudd. Sakte er Helene Marie Fossesholm på vei tilbake, både fysisk og mentalt. Og pappa Fossesholm liker det han ser. 

– Hun har treningen i seg. Nå må vi sørge for at hun fortsetter å trene bra, og sørge for at det ikke blir for mye, men passe mye.