Kronikk: Vi liker å tro at langrenn er for alle. Men når sporten blir mer om smøring enn samvær, og mer om utstyr enn opplevelse, mister vi mer enn medaljer – vi mister noe av Norge.

Av Hilde Opberget – idrettspedag | Topptrener | hovedtrener langrenn, Røa IL  

Langrenn er mer enn sport.Det er helse, fellesskap og rytme i praksis.Når vi går på ski, går vi ikke bare for trening. Vi går for livet. For hodet. For hverandre.

Langrenn bygger mennesker – og samfunn

Vi liker å tro at langrenn er for alle. Men mange føler seg satt på sidelinjen.
Når sporten blir mer om smøring enn samvær, mer om utstyr enn opplevelse, da mister vi noe av det som gjorde langrenn til folkets sport

I løypa er vi bare mennesker i bevegelse.Og det er akkurat det samfunnet trenger nå: noe som forener, ikke splitter.

Langrenn skaper folkehelse, samhold og motstandskraft.Hver tur gir et lite løft for hjertet, lungene og musklene – men også for hodet.

Når vi beveger oss jevnt, rytmisk og ute i naturen, skjer det noe med nervesystemet.
Stressnivået synker, pusten roer seg, og vi får det vi fagfolk kaller nevrofysiologisk restitusjon – balanse mellom yting og hvile.

Det er ikke bare trening. Det er folkelig folkehelse i praksis.

Når langrenn mister fotfestet, mister vi mer enn medaljer. 

Det er lett å tro at langrenn bare handler om verdenscup og resultater.

Men det er de lokale skiløypene, klubbene og de små øyeblikkene som bærer sporten: de unge på skileik, mestringen i lysløypa, vaffelsteking, løypekjøring, sommerdugnad, norgescup, klubbtrening, trenerne og idealismen.

Når det forsvinner, mister vi mer enn en idrett.

Vi mister en del av vår norske rytme og kulturarv – en livsform som har holdt generasjoner friske, robuste og til stede i naturen.

Saken fortsetter under

Derfor handler dette også om rekruttering – og økonomi

Langrenn er et folkehelseprosjekt som altfor lenge har blitt sett på som en konkurransegren.
Men når folk kjenner at langrenn handler om helse, glede og fellesskap, da kommer både rekruttering og sponsorer lettere.

For det er ikke resultatene som skaper verdien – det er menneskene.Resultater selger, ja. Men den egentlige prestasjonen skjer hver dag i klubber, løyper og familier som velger bevegelse framfor stillstand.

Ved å vise at resultater handler om utvikling – ikke bare plassering – kan vi bygge en ny stolthet i sporten.

Sponsorer vil investere i livsstil, ikke bare seierspaller.

Langrenn må tilbake til folket – mer enn via gull, pokaler og sendetid (på flere kanaler…)
Langrenn er folkets sport, og det er der framtiden ligger.

I dette ligger også framtidens vinnere.

Når barn og unge opplever mestring, fellesskap og glede i idretten, da kommer prestasjonene som en naturlig følge – ikke som et krav.

Og hvis Norges Skiforbund lykkes med å gjøre utviklingstrappa og trenerløftet like mye til et helse- og verdiprosjekt som et prestasjonsprosjekt, da er vi på rett vei.

Fra prestasjon til puls med mening

Vi lever i en tid der alt måles og rangeres. Men det er rytmen, ikke tallene, som gir kraft.

Langrenn lærer deg å regulere, puste og finne balanse. Du får kontakt med kroppen, tankene og naturen – alt på en gang. Derfor er det terapi, og derfor må det bevares.

Vi trenger flere lysløyper, flere lavterskeltilbud og flere historier om den som går – ikke bare den som vinner. For det er der magien skjer.

Langrenn er terapi, kultur og kraft i ett. Det er Norges beste investering i helse, samhold og bærekraft.
Og det er altfor viktig til å reduseres til TV-tid og tidtaking.

Langrenn er for alle – og når alle får være med, da lever sporten videre.

Dette er en kommentar. Kommentarer, kronikker og debattinnlegg gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kommentarer, kronikker og debattinnlegg til Langrenn.com her [email protected]