– Det er flere som sier de er redde for at de må legge opp, og noen har måttet gjøre det. Når folk ser det, kan det skremme andre fra å begynne med langrenn, sier langrennstalent Emil Moore-Carlsen. 

17-åringen er en av Norges mest lovende i sin klasse, men han er blind. Han er derfor helt avhengig av en ledsager for å kunne drive med langrenn. 

Nå mister Moore-Carlsen sin ledsager Matias Brandt, og må ut å lete etter en som kan ta over jobben fra neste sesong.

– Det er en fortvilet situasjon. Man kan jo prøve å legge ut noen meldinger i sosiale medier og håpe at noen tar kontakt, eller spørre rundt i sine egne nettverk. Men det er jo bingo om man får tak i noen på den måten, sukker Moore-Carlsen, som er i gang med sin andre sesong på Team Aker Dæhlie. 

– Man er jo helt prisgitt å ha en ledsager, og det burde vært flere. Jeg har opplevd mange ganger at jeg ikke får gått konkurranser fordi ledsageren min er sjuk eller skadet, og så er det ingen som kan steppe inn. 

Saken fortsetter under

Etterlyser systematisk satsing
Nå ber Moore-Carlsen om at Skiforbundet tar systematisk tak i rekruttering av ledsagere. Hvis ikke, frykter han for sporten på sikt. 

– Det er folk som må legge opp fordi de ikke får tak i ledsager. Og jeg tror det at det er så vanskelig å få tak i ledsagere gjør at en del ikke vil begynne med langrenn. Det er mange som tenker det er lettere å satse på fotball, friidrett eller sykkel. Der er det bedre tilgang på ledsagere, sier Moore-Carlsen. 

For egen del og som elev på toppidrett ved Dønski videregående, håper Moore-Carlsen at det kan løse seg. Skolen skal nå lyse ut ledsagerjobben, som er en 50 prosent stilling.  

Krevende oppgave
Moore-Carlsen sier at selv om det stilles en del krav til å være ledsager på elitenivå, burde det finnes mange aktuelle kandidater for eksempel blant eliteløpere som selv nylig har lagt opp men likevel ønsker å fortsette å være en del av miljøet. 

– Det finnes noen ledsagere rundt omkring, men det er mest på klubbnivå. Det er veldig vanskelig for de som virkelig vil satse. Får man ikke tak i noen, er det klart at det går hardt utover satsingen og motivasjonen, og flere kommer til å legge opp, sier langrennstalentet.

Hva kreves for å være ledsager for en eliteløper? 
– For å være ledsager for løpere fra hovedlandsrenn- og juniornivå og videre oppover, så bør man ha teknikk, kapasitet og erfaring fra egen aktiv karriere på elitenivå. 

Han forklarer videre at kapasiteten er den mest avgjørende faktoren for ledsagere. 

– Måten det foregår på, er at ledsageren går foran og sier «ja» eller «her» hver gang de setter ned stavene, og gir beskjed om svinger og bakker. Så man må være godt trent, for det koster en del å prate hele tida når man skal gå fort på ski samtidig. Vi som er aktive trener jo 500 til 600 timer i året eller mer. 

Emil Moore-Carlsen går nå inn i sin andre sesong med den private storsatsingen Team Aker Dæhlie. 

– Jeg håper jo å komme til Paralympics, sier den ambisiøse 17-åringen.

Les også: Nå er Team Aker Dæhlie større enn landslaget

Saken fortsetter under

Oppgitt over manglende system
Daglig leder i Team Aker Dæhlie er Knut Nystad er oppgitt over at det gjøres så lite fra særforbundene sentralt for å hjelpe satsende utøvere med ledsagere slik at de slipper å legge opp. 

Den tidligere smøresjefen for det norske langrennslandslaget kom til Team Aker Dæhlie fra stiftelsen VI, som jobber nettopp med å tilrettelegge for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne drive aktive liv og få like muligheter til å prestere. 

– Det er synd at det ikke er etablert noe bedre system for å ivareta dette. Utøverne er avhengige av å vite at de har noen faste som er på høyt nok nivå, men det er veldig tilfeldig organisert mellom særforbund og interesseorganisasjoner, og det er fryktelig vanskelig for de satsende, sier Nystad til Langrenn.com. 

Forstår frustrasjonen
Skiforbundet har full forståelse for frustrasjonen, og gjør alt de kan for å bistå de som trenger ledsagere. 

– Vi er behjelpelige med å skaffe ledsagere, og vi prøver å spørre i alle de nettverkene vi har, men vi kan ikke trylle heller. Det er ikke lett, spesielt når utøverne kommer opp på et høyt nivå, sier Anne Ragnhild Kroken, som er pararådgiver i Skiforbundet.

– Du er nødt til å være i litt bedre form enn den du er ledsager for, slik at du har kapasitet til p Så på elitenivå kreves er det ofte utøvere som nettopp har lagt opp sine egne karrierer som er de mest aktuelle, men det er jo gjerne en grunn til at de gir seg på elitenivå, sier Kroken. 

Samtidig ser hun også at ledsagerne opplever oppgaven er givende, spesielt der utøverne matcher hverandre godt på nivå. 

– På elitenivå blir det mange timer med trening og konkurranser, og ledsageren er jo med på hele reisen. Så der både ledsager og utøver har glede og utbytte av øktene, fungerer det veldig bra for begge, sier Kroken. 

Denne sesongen planlegger Skiforbundet en kurssamling for ledsagere i Oslo-området, men Kroken understreker at forbundet også gir løpende opplæring utover samlingen, og gjør alt de kan for å hindre at utøvere må legge opp.

– Det er ikke noe problem å lære opp de som vil være ledsagere. Utfordringen er å finne dem. 

De som er interessert i å være ledsagere kan kontakte pararådgiver i Skiforbundet Anne Ragnhild Kroken på e-post [email protected].

De som er interesserte i 50-prosentstillingen ved Dønski videregående, kan ta kontakt med idrettskoordinator Ane Weideborg på Dønski på telefon 41321341 eller e-post [email protected].