Skulderskaden i fjor vinter gjorde at Linn Svahn mistet hele OL-sesongen. Nå ser Sveriges sprinttalent endelig lys i enden av tunnelen og er på jakt etter gull.

I fjor vinter var Linn Svahn ansett som storfavoritt til gullet på OL-sprinten i Beijing i år. Slik ble det ikke. Sveriges unge sprintstjerne måtte se OL på TV hjemme. 

En skulderskade som stammer helt tilbake til februar 2021, har krevd to operasjoner og uendelig mange timer rehabilitering satte Svahn på sidelinja hele inneværende sesong. 

Men i vinter har det gått gradvis framover, og Svahn har jobbet målrettet mot et comeback. 

– Jeg har hatt mange uker nå hvor jeg har hatt større framgang enn forventet, helt uten tilbakefall. Og jeg kjenner meg sikker på at jeg er tilbake for fullt når neste sesong begynner til høsten, sier 22-åringen til Expressen. 

Endelig kan Linn Svahn begynne å belaste skulderen igjen etter skaden hun pådro seg for over et år siden.  

Skademareritt
Skulderskaden oppsto da Svahn falt under verdenscupsprinten i Ulricehamn i fjor vinter. Hun klarte å fullføre sesongen 2021, og fikk også med seg flere gode resultater inkludert en 11.plass i sprint fra VM i Oberstdorf. Men skaden viste seg å være mer alvorlig enn man først hadde trodd. 

Først forsøkte Svahn med alternativ trening gjennom våren og sommeren. Det gjorde at hun gikk glipp av flere viktige treningssamlinger både i høyden og på hjemmebane. 

I september ble det klart at Svahn måtte operere skulderen. Inngrepet var bare delvis vellykket. I desember måtte hun igjennom en ny operasjon. Dermed røk både OL og hele sesongen 2021-22. 

– Jeg har hatt utrolig mye vondt, sier Svahn. 

Mye å ta igjen
Sesongen på skadebenken har gjort Svahn revansjelysten. Kommende sesong er det VM i Planica i Slovenia, og Svahn har store ambisjoner for mesterskapet i 2023.

– Der vil jeg gå fort, sier Svahn. 

Og da vil du ta det gullet (du ikke fikk i VM 2021 og i OL), eller? 
– Nei. Jeg vil vinne f-l-e-r-e gull der. Det er noe jeg tenker på hver dag. Det er mitt lys i enden av tunnelen. 

Svahn innrømmer at hun gjerne skulle vært med i OL i Beijing, men nå sikter hun mot OL i Milano i 2026. 

– Om fire år er jeg der og slåss om gullet, sier hun. 

Ville ikke vært foruten
Selv om Svahn innrømmer at hun har hatt mye vondt og mange tunge dager, tror hun at motgangen har gjort henne sterkere. 

– Gjennom hele denne tiden har jeg ikke villet havne i en situasjon der jeg sitter og synes synd på meg selv. Jeg har aldri kjent at «nei, jeg vil ikke holde på med denne dritten lenger». Det har heller vært type «Okej, dette suger, men hvordan kan jeg få noe positivt ut av det?», sier Svahn. 

– Dette er av de tingene som gjør at man vokser mentalt. Og du får nytt perspektiv på både trening og livet generelt. 

Kan man ikke bruke armene, får man bruke beina. En av vinterens standardøkter for Svahn er fem timer skøyting uten staver. 

– Jeg kjenner meg veldig sterk nå. Når jeg bare får trent opp overkroppen igjen blir jeg en enda bedre skiløper enn jeg var før alt dette, sier Svahn. 

Nå ser Svahn lys i enden av skadetunnelen. Men selv om lysten og motivasjonen til å konkurrere er tilbake, tar hun likevel ingen sjanser på å stille med startnummer allerede inneværende sesong. 

– I den situasjonen jeg er, vil jeg ikke ta noen risiko. Det er absolutt ikke aktuelt, sier hun. 

Slik skjedde skaden
Det var under verdenscupsprinten i Ulricehamn i februar at Sveriges sprintstjerne Svahn krasjet i kvartfinalen. Hun lå som nummer tre i heatet og krasjet i en liten nedoverbakke. Da hun kom til mål, blødde hun fra høyre øyenbryn, men hun tonet selv ned hvor vondt det faktisk gjorde. Hun fortalte at hun bare hadde slått seg litt i bakhodet og at et føltes litt som en whip lash.

– Jeg krasjet på siden, slo hodet, fikk noen slag og tenkte at det var nok ikke så bra, men samtidig var det bare en krasj og ikke noe mer enn det. Men krasjen fikk følger jeg ikke trodde man kunne få av en slik krasj, minnes Svahn. 

Men da hun kom tilbake på hotellet, skjønte hun at det var verre enn hun først trodde.

– Jeg hadde litt vondt i hodet og nakken, og det var jo ikke så rart. Men da jeg sto i dusjen og ikke kunne vaske håret fordi jeg ikke greide å løfte armen over hodet, innså jeg at dette kanskje ikke var superbra. Skulderen var ganske begrenset, sier Svahn i SVTs dokumentar «Bäst når det gäller».

– Hadde så vondt at jeg besvimte 
For å redde VM, ble Svahn sendt fra den ene legen til den andre i håp om å finne ut hva som var i veien med skulderen. Det var under ett av disse legebesøkene at Svahn besvimte av smertene. 

– Jeg har bare besvimt to ganger i mitt liv. Dette var en av dem. Da de holdt på å undersøke meg for å finne ut hva som var feil, så bare sluknet jeg, forteller Linn Svahn i dokumentaren. 

2021 var i det hele tatt et annus horribilis for den svenske sprintstjernen. I tillegg til den omfattende skulderskaden ble Svahn også smittet med koronaviruset i fjor sommer.