Mistet faren i oktober, rakk så vidt sesongstarten i november. Nå er Magni Smedås tatt ut til verdenscupen i Dresden til helga.

I forkant av sesongåpningen på Beitostølen visste ikke Magni Smedås om hun ville orke å gå skirenn i år. Nå er hun altså verdenscupklar. 

– At jeg skal gå verdenscup i Dresden nå, det hadde jeg ikke sett for meg for to måneder siden. Men jeg gleder meg veldig, sier 26-åringen til Langrenn.com 

Tirsdag ettermiddag fikk Magni Smedås beskjed fra Skiforbundet om at hun er tatt ut til verdenscupsprinten i Dresden 18. og 19. desember. 

Langrennstalentet fra Dalsbygda fikk en knekk da hun mistet faren sin i oktober. Etter det var hun bare delvis klar for sesongstarten, men har levert jevnt sterke resultater helt siden sesongstarten på Beitostølen i november. 

Nå får Smedås betalt for innsatsen i form av plass i troppen til verdenscupen i Dresden kommende helg. 

– Det er jo det å få gå verdenscup jeg trener for, og det er slike lyspunkter jeg føler at jeg trenger nå. Det gir ekstra energi til å stå opp om morgenen, ekstra energi til å satse, og ekstra energi til å prestere til helga, sier Smedås til Langrenn.com. 

Smedås erstatter Maiken Caspersen Falla, som er blitt sjuk.

Spent på nivået

I fjor ble Magni Smedås nummer seks på 10 kilometer skøyting både under sesongåpningen på Beitostølen og igjen på Lillehammer i desember, verdenscuphelga som ble nedgradert til nasjonale renn men likevel hadde hele det norske elitelandslagene på startstreken. Der tok hun seg også til finalen i sprinten. 

Resten av fjorårssesongen var imidlertid preget av nedstenging og svært få muligheter til å konkurrere. Så da Smedås fikk sjansen til å gå verdenscup i Ulricehamn i februar, grep hun den med begge hender og leverte: Hun hadde tiende beste prologtid og endte på 11.plass i sprinten, og ble nummer åtte i finalen i teamsprinten sammen med Kristin Austgulen Fosnæs. 

Nå får Smedås altså nye muligheter til å prøve seg i verdenscupen, og denne gangen er enda flere av de aller beste med enn det som var tilfellet i Ulricehamn i februar. Men nettopp derfor er Smedås også litt usikker på hvilke resultater hun kan forvente seg. 

– Det er ikke så godt å si. Det avhenger jo veldig av hvem som stiller til start. Og så er det en bysprint som er helt flat, og det har jeg aldri gått før, sier Smedås. 

Preget av farens tragiske død

Alt gikk på skinner for Smedås. Men sesongoppkjøringen fikk en brå knekk da faren, Inge Morten Smedås, døde 1. oktober etter skadene fra en trafikkulykke dagen før. 

Det har naturlig nok preget langrennstalentet fra verdensmesterbygda i Nord-Østerdalen.

– 1. oktober mistet pappa etter en tragisk trafikkulykke. Det er noe som har preget meg mye, og som fortsatt er veldig tøft. Jeg har jobbet beinhardt for å komme meg tilbake på trening, og jeg er stolt av den jobben jeg har gjort. Men jeg jobber fortsatt hardt med det mentale, sier Smedås. 

Hva er de største utfordringene for deg i den sammenheng nå? 
– Det er det å klare og ha hodet på rett plass til enhver tid. Heldigvis har jeg verdens beste lagkamerater og trener rundt meg, og det er jeg takknemlig for. Håpet er å få gå flere verdenscuprenn etter jul, men jeg kommer ikke til å ha noen resultatmål i år. For meg er det en stor seier i seg selv å stå på startstreken, så målet mitt i år blir å få noen gode opplevelser, finne tilbake til konkurransegleden og ha det gøy ute i løypa, sier Smedås.

I den sammenheng er verdenscupsprinten i Dresden midt i blinken. 

– For meg er skøytesprint bare gøy. Det er fartsfylt og masse action hele tida, og da kjennes det mer artig og mindre blodig alvor enn for eksempel en 10-kilometer. Sprintrenn minner om da vi var på trening på kveldene i Dalsbygda og bare lekte oss i løypene, sier Smedås.