Marte Skaanes åpner opp om den blytunge sesongen, ensomheten og usikkerheten.

Marte Skaanes fikk Covid i starten av sesongen, gikk glipp av verdenscupåpningen, var ikke i slag før langt ut i februar, og sesongdebuterte i verdenscupen med 23. plass på femmila i Holmenkollen for drøyt to uker siden. 

Mens lagvenninnene på elitelaget har gått verdenscup og mesterskap, har Skaanes trent alene hjemme i Trondheim.  

– Man blir litt utenfor når de andre er på reise og er mye sammen, men så sitter man hjemme sjøl, sier Skaanes. 

Blytung sesong
26-åringen forteller at hun har savnet fellesskapet med lagvenninnene på landslaget når de har vært ute og gått verdenscup og mesterskap, mens hun har sittet hjemme. Det har vært både sårt og ensomt. 

– Det å gå x antall turer alene det er tungt. Jeg er glad i å skravle litt, så det å dra ut og tusle alene er jeg ikke så god på, sier Skaanes. 

Samtidig understreker hun at det ikke er landslagets feil. 

– Trenerne, Stig Rune (Kveen) og Sjur Ole (Svarstad) har gjort så godt de kan. De har ringt jevnlig og vi har hatt dialog rundt treninga mi, men de kan jo ikke være to plasser på samme tid. Det er det det står, sier hun. 

– Jeg klandrer ikke dem eller jentene heller.   

Mye usikkerhet
Av samme grunn var Skaanes både usikker på eget nivå og spent på hva det kunne holde til da hun gikk til start på 5-kilometeren under NM på Tolga torsdag formiddag. 

– Jeg har jo bare drevet og gått intervaller alene. Pappa slang seg med på et drag her om dagen, og sa han synes det var lett å heng, så da tenkte jeg bare fy f**n, det her er jo ikke bra.  

Ambisjonen var derfor først og fremst å få en pekepinn på hvordan nivået var mot de aller beste.

– Jeg tenkte mest at det var en mulighet til å gå fort og gå det man er god for, og i dag holdt det til NM-gull. Det var skikkelig kult, sier Marte Skaanes. 

Les også:
Marte Skaanes er norgesmester: – Betyr veldig mye