Trysil er en av destinasjonene som har snøgaranti på minst 5.5km langrennsløyper fra 28. oktober. Nå begynner de forberedelsene med å snølegge løypene

Det er en jobb som skal gjøres når rundt 20 000 kubikkmeter vellagret snø skal ut i løypene. Først skal det 40 cm tjukke flislaget som dekker snøhaugen skrelles vekk. 

Det utgjør 300 lastebillass med flis, og bare den jobben kommer til å ta to dager. 

Deretter tar løypeteamet fatt på jobben med å frakte snøen ut i løypene. Lastebiler og gravemaskiner sørger for at snøen er på plass i løypene 26. oktober. 

Så tar preppemaskinene over dagen etter, og 28. oktober er løypene klare for løperne i 6.5 meters bredde, med både klassiske spor og skøytetrasé. 

– Den lagrede snøen blir veldig komprimert, så den holder mye bedre enn vanlig nysnø og vi får veldig faste og fine spor. Den er kjempegod å gå på, fin og ren, og lett å smøre for. 

– Blir det kuldegrader, vil vi supplere med nylaget kunstsnø, sier Torbjørn Amdahl, som er leder i Trysil Utmarkslag og har ansvaret for tidligsnøen.

Han er heller ikke bekymret om det skulle komme noe mildvær. 

– Kommer det regn og mildvær, så holder den fint unna i et par uker eller enda lenger, sier Amdahl.

Hvor mye snø overlever sommeren? 

I våres ble det lagt unna drøyt 30 000 kubikkmeter snø. Men hvor mye av snøen har smeltet i løpet av sommeren? 

Så fort flisen er skrelt av haugen kommer Halvor Kristoffer Sætre fra Trysil Oppmåling til å gjøre en volumberegning av haugen. 

Fra i morgen kan du bli med på Trysils konkurranse. De som gjetter riktig er med i trekningen av Trysil-effekter. I fjor lå det igjen 21 328 kubikkmeter snø. 

Amdahl bidrar med et tips:  

– I år har det regnet mye, og vår erfaring er at somre med mye regn tærer mer på volumet enn somre med mindre nedbør, sier Amdahl.

Investerer i tidligsnø

2015 var første sesongen med lagret snø i tidligtraseen til Trysil, og nå har destinasjonen skaffet seg en del erfaring med metoden. 

Å lagre snø er mer komplisert enn å legge en opp en haug med snø og dekke det til. Den skal blant annet dekkes med noe som ikke trekker til seg varme, noe som gjør at den holder seg som snø og ikke blir til is, og legges på et sted der den er best mulig beskyttet.

De siste årene har Trysilfjell Utmarkslag satset flere millioner kroner på legging av rør og innkjøp av kanoner, samt plass for snødeponi. Der har det ligget snø siden mars i år.

Et effektivt snødeponi er et flerårig prosjekt. 

– Det første året smelter det bort mye mer av snøhaugen. Den store snømengden som blir liggende over sommeren gjør nemlig at det dannes permafrost i bakken under snøhaugen, slik at avrenningen de påfølgende årene blir langt mindre, forklarer Ola Gerhard Sørhuus, som jobber med snødeponiet og tidliglangrenn i utmarkslaget i Trysil.