Hun kom til Tour de Ski som ett av Norges største OL-håp, men reiste hjem i tårer etter første dag. Nå jakter hun VM i Falun. Men én ting er annerledes i år.

2026 skulle bli sesongen da Mathilde Myhrvold skulle slå igjennom for alvor.

Sprintspesialisten fra Gjøvik leverte sin sterkeste førjulssesong noensinne, og før Tour de Ski hadde hun etablert seg som et av Norges heteste medaljehåp til OL i Milano/Cortina.

Så gikk alt galt.

Et fall i sprinten på første dag av Tour de Ski sendte skulderen ut av ledd. OL-drømmen forsvant. Det samme gjorde store deler av verdenscupsesongen.

Utad holdt Myhrvold roen. Innvendig måtte hun legge både mesterskap, verdenscup og planer hun hadde jobbet mot i årevis til side.

Nå er hun tilbake. Treningsgrunnlaget er godt, VM i Falun er det store målet, og planen er i stor grad den samme som før.

Men én ting er annerledes.

– Jeg har blitt mer engstelig, sier Myhrvold.

Hva tenkte du da skaden var et faktum?

– Først og fremst var det utrolig vondt, så det eneste jeg klarte å tenke på der og da var å få den på plass. Men på vei til sykehuset skjønte jeg at det ville bli en utfordrende tid i langrennssporet fremover.

Når innså du at OL var kjørt?

– Først øyna jeg et lite håp, og så gikk det litt opp og ned i hvor realistisk det var. Men da jeg ikke rakk å bli klar til den siste verdenscuphelga før OL, skjønte jeg at det ikke gikk.

Se også: Ute av Tour de Ski etter skrekkfall – frykter for OL

Saken fortsetter under

Mistet to måneder

Etter skrekkfallet i Toblach 28. desember, gikk det nesten to måneder før Myhrvold var tilbake med startnummer. Det var under Skandinavisk Cup på Åsen i slutten av februar – dagen før OL-ilden i Italia slukket. 

Men Myhrvold var ikke bitter for at mesterskapet gikk uten henne. Hun var allerede i gang med plan B. 

– Det ville vært veldig kjedelig om jeg hadde gått mitt siste renn for sesongen den 28. desember. Da hadde det blitt en veldig kort sesong. Så jeg satte meg tidlig et mål om å få med meg noe av verdenscupsesongen som kom etter OL, sier hun.

Samtidig var Myhrvold opptatt av å være tålmodig i skadeperioden, og bygge seg grundig opp igjen etter skaden. 

– Da ble det å trene alternativt det jeg fikk til i den perioden jeg ikke kunne bruke armen. Etter hvert kunne jeg gå rolig på ski igjen, men jeg var nødt til å ta det gradvis før jeg kunne kjøre noe hardt. Så fikk jeg gått ett renn i Skandinavisk Cup før jeg var klar for verdenscupen igjen, sier Myhrvold.

Nøyaktig to måneder etter skrekkfallet i Toblach gjorde Myhrvold comeback i verdenscupen, i Falun 28. februar. Derifra gikk det fort. 

En uke senere tok hun seg til finalen på verdenscupsprinten i Lahti, deretter NM-gull på 5-kilometeren på Lygna. 

Saken fortsetter under

Hva betydde NM-gullet og verdenscupcomebacken?

– Målet var bare å få med seg noen konkurranser på slutten av sesongen, først og fremst med tanke på neste sesong. Men så klart, det var deilig å få med seg et godt resultat i Lahti. Det var gøy med NM del 2 til slutt også, å få gått noen distanserenn, og ikke bare sprint også.

Se også: Slo tilbake etter skaden og vant NM-gullet på 5 km

Hva betydde de resultatene på slutten av sesongen for motivasjonen og tankene? 

– Det er godt å ta med seg en god følelse inn i en ny treningssesong.

Hva er målet denne vinteren?

– VM i Falun er hovedmålet. Sommertreninga har gått fint, og jeg håper det fortsetter utover høsten. Treningsplanen i år er bygget mye på det jeg gjorde i fjor.

Krasjen under Tour de Ski var andre gang Mathilde Myhrvold slo skulderen alvorlig ut av ledd. Også i oppkjøringen til VM 2025 var hun satt tilbake av skadetrøbbel, etter et fall i sprinten under Blink-festivalen i august 2024. 

Er du redd for at det skal skje igjen?

– Skuldra fungerer fint nå, og jeg kan trene som vanlig. Det eneste er at jeg er litt mer redd for uhell, og at det skal skje igjen.