Jeg sov dårlig etter rennet på torsdag. Det murret i lårene etter mange tøffe tak på torsdag kveld, og allerede kl. 05:00 fredag morgen var jeg lys våken. Nå kan jeg kanskje skryte på meg at det ofte er sånn foran (og ikke etter) store renn, og at lite søvn var et signal om at noe stort var i gjære.

Likevel føltes kroppen tung og sliten i prologen. Med 3. beste tid var jeg positivt overrasket, og etter dette var kvelden min. Jeg følte meg trygg og sikker hele tiden, selv om man aldri vet hva som skjer i sprint. Jeg tuslet rundt og koste meg mellom heatene, og følte absolutt at kroppen hadde energi nok til å holde trykket oppe.

Det var bevisst taktikk å ta teten fra start. Jeg trives i front, og kunne styre løpene som jeg ville. Når jeg i tillegg hadde såpass god glid at jeg nesten økte forspranget i utforbakkene hjelper også dette på sjøltilliten underveis…

En god seier, som bekrefter at formen er bra og at ting stemmer for tiden. Nå blir utfordringen å holde på formen i ukene fremover, med NM og VM som naturlige høydepunkt de neste månedene.

Jeg har lyst til å reise til USA for å gå WC, men innretter meg vel etter PÅl Gunnar, som sier jeg bør være hjemme å trene for å pleie formen. Dessuten er det ikke biletter å oppdrive til USA på nyåret, og jeg gidder ikke begynne å styre med dette sjøl…

Jeg er fra tidligere ikke akkurat kjent for å være den som holder mest stabil form utover vinteren! Skal det bli noe medalsjer i VM er en periode med rolig trening kanskje nødvendig med tanke på å prestere optimalt i vinterens mesteskap!

Nå blir det hjem til nyttårsfeiring og fine dager i Trondheim. Jeg har allerede gjort min jobb som nyttårsrakett…

Til dere alle: Godt nytt og spennende skiår!

Tor Arne