Øyvind Sandbakk er ikke overrasket over hva de beste utøverne forteller om intervalltrening. Les hva han, og juniorlandslagstrener Brit Baldishol, mener om intervalltrening her.

Stemmer bra med forskningen Øyvind Sandbakk er fag- og forskningsansvarlig ved Olympiatoppen Midt-Norge, og er en av landets fremste forskere innenfor langrennstrening. Han kan fortelle Langrenn.com at det de beste utøverne forteller om intervalltrening stemmer bra med forskningen.

– Det utøverne forteller stemmer veldig godt overens med det forskningen viser. Den forteller oss at man er avhengig av en viss varighet på intervalldragene for å få nok tid til å stimulere hjertet. Skal man ha muligheten til å ligge på ønsket puls over tid må man samtidig åpne kontrollert, slik at pulsen kommer før melkesyren, forteller den tidligere langrennsløperen.

Ta hensyn til det man møter i konkurranse
Likevel påpeker han at topputøvere er avhengige av å tåle harde åpninger, ettersom det er det de møter i mange konkurranser.

– I fellesstart, stafetter og sprint åpnes det ofte knallhardt, og derfor må utøverne trene på det også. Det er viktig at man trener på begge deler, men for å bygge kapasitet er naturligvis kapasitetsøkter vel så viktige som økter der økt syretoleranse er målet, utdyper han. Sandbakk var i sin tid en meget habil langrennsløper, og forteller videre at han som aktiv også likte elghufsintervaller. Fokuset hans lå da på at det skulle gjøres mest mulig skilikt, akkurat som flere av eliteutøverne nevner.

– Som aktiv var jeg veldig fokusert på det tekniske, og særlig i senere tid har jeg klart å se viktigheten av det. Utøverne bør nærmest kjenne skiene under beina, henge godt på stavene og hele tiden lete etter treffet, forteller han engasjert.

Avslutningsvis ønsker Sandbakk å trekke frem Frode Estil som et perfekt eksempel på hvordan elghufssintervaller burde gjennomføres.

– Frode Estil er kanskje den råeste jeg har sett på elghufs. Sammenliknet man elghufsteknikken til Frode med det han gjorde på vinterstid var det nesten så man kunne se skiene under beina hans, avslutter forskeren.

Elghufs på juniorlandslaget
Brit Baldishol er trener på det norske juniorlandslaget. Hun kan fortelle at elghufs er noe som prioriteres på lik linje med annen intervalltrening når laget er på samlinger.

– Juniorlandslaget er en allsidig gjeng som liker å kjøre alle slags intervaller. For å få gode kapasitetsøkter benytter vi oss likevel ofte av elghufs, da dette gir godt utbytte både med tanke på hjertet og muskulaturen, forteller landslagstreneren.

Videre forteller hun at både hun og utøverne foretrekker kontrollerte intervaller rundt sone 4 for å øke kapasiteten, men at hun liker å variere intensitetssonene etter kalenderen.

– På våren og sommeren blir det mange lange i3-økter for juniorløperne, før mengden i4 og i5 økes jo nærmere sesongen man kommer. For å komme i form synes jeg kortere hardøkter på sone 5 er det beste, legger hun til.

Les mer nedenfor bildet

Trener for juniorlandslaget, Brit Baldishol. Foto: Ivar Haugen.

Fordeler og ulemper
Når det gjelder diskusjonen vedrørende om man skal trene intervall alene eller sammen med andre har Baldishol et delt syn på dette.

– Det er både fordeler og ulemper med å trene sammen på intervall, og da spesielt på elghufsøkter. Særlig blant unge utøvere ser man ofte at det blir for mye fokus på fart og for lite fokus på teknikk dersom man kjører øktene i store grupper. Samtidig ser man at de nest beste utøverne kan lære mye av å trene intervaller sammen med de beste, noe vi for eksempel ser på åpen juniorlandslagssamling. Det viktigste poenget er nok at utøverne alltid må ha fokus på seg selv og det de kan gjøre noe med, avslutter en av landets beste kvinnelige trenere.