Sjur Røthe flyttet fra Oslo til Tønsberg, fikk baby og gjenintroduserte høydetrening i en og samme sesong. Det er mer enn nok endring for landslagsveteranen. 

Langrenn Pluss tok en prat med 33-åringen, som opprinnelig er fra Voss men har bodd en årrekke i Oslo, om de store endringene i livssituasjonen hans, og hvordan de har påvirket hans tilværelse så langt i OL-oppkjøringen.  

Høydetrening er helt avgjørende
For å starte med det siste: høydetreningen. Sjur Røthe understreker at det med å gjenintrodusere høyde er et helt nødvendig grep inn mot en sesong der OL arrangeres på 1850 meters høyde. Han var derfor med på landslagets tradisjonelle høydesamling i Val Senales i Nord-Italia i slutten av august og utover i september. 

Men det rekker med en høydesamling, mener Røthe. 

For han var formålet med høydesamlingen først og fremst å skaffe seg en detaljert oversikt over hvor lang tid han vil trenge for å akklimatisere seg til å prestere optimalt på OL-høyden. 

Den målbare høydeeffekten i form av økt blodvolum og flere røde blodceller har Røthe erfaringsmessig fått lite av i løpet av de typiske treukers høydesamlingene. Han har derfor konkludert med at han får større treningsmessig utbytte av å trene systematisk i lavlandet, og har derfor droppet høyden de siste åra. 

Landslaget kjører en ny høydesamling i oktober, men da blir Røthe altså hjemme. Innspurten på oppkjøringen og formtoppingen inn mot sesongåpningen på Beitostølen eksperimenterer han nemlig ikke med. Det har vært tilstrekkelig med endringer i livet til Røthe som det er denne sesongen. 

– Det å flytte bopel er i seg selv en stor endring, og med en ny krabat i huset i tillegg, er det mye som har vært nytt og uvant denne sesongen, sier Røthe. 

Kjernen i treningsopplegget har han derfor latt være i fred. 

Hvordan har barmarkssesongen gått for deg, sånn helt generelt? 
– Jeg skal ikke påstå at alt har gått på skinner, men jeg har hatt en ålreit sommer og en bra høst. Det er jo litt nytt og uvant å ha ansvaret for en liten krabat i tillegg til meg sjøl. Så jeg har brukt litt tid på å komme fram til rutiner slik at jeg får trent det jeg skal, finne løsninger på det med søvn og hvile og nok restitusjon, og i tillegg være pappa, sier Røthe, og legger til at junior nå er blitt et halvt år gammel. 

Har funnet balansen
Totalt trener Røthe oppunder 900 timer i året, fordelt på mye mengde og rolige økter, samt en til to hardøkter i uka hele året. 

Treningsukene varierer fra 12 timer til 30 timer, avhengig av sesong og periodiseringssyklus. De fleste ukene ligger Røthe på rundt 20 timer trening i uka, men i perioder hvor han fokuserer på mengde blir det fort 30 timer. Noen uker er han også nede i 12 timer.  

– Akkurat hvor mange timer jeg trener og hvordan jeg legger opp treningen fra uke til uke, varierer veldig gjennom sesongen og hvilket fokus jeg har. Men totalt har jeg trent rundt 900 timer i året de siste sesongene, sier han.

Røthe har også et eget treningsprogram han følger for å holde ryggplagene i sjakk, slik at han kan få lagt ned det som kreves av ordinær langrennstrening. 

Har du gjort noen endringer i treningsopplegget i år, utover det å bli med på høydesamlingen i august/september? 
– Nei. Det er mer snakk om justeringer. Den største endringen er vel at jeg har trent mindre motbakker enn tidligere, og mer flatt. Men ellers trener jeg omtrent lite mye og på samme måte som før. Det er et opplegg som jeg er komfortabel med, og som gjør at jeg får en god balanse mellom trening og hvile som passer kroppen min. 

RESULTATER SJUR RØTHE SESONGEN 2020-21 

Hva ønsker du å oppnå med å bruke mer flatt terreng enn før? 
– Det handler vel mest om at det er litt vanskeligere å finne så mange gode motbakker i nærheten av der jeg bor nå. 

Hvordan trives du med Tønsberg som base? 
– Vi trives godt her. Jeg har funnet meg til rette med nye ruter og løyper til ulike typer økter, og er fornøyd med plassen. 

Hva var det som gjorde at dere flyttet dit i utgangspunktet? 
– Vi flytta i hovedsak fordi vi ville ha litt mer nærhet til familien. Da vi fant et hus vi kunne tenke oss, ble det flytting. Og vi stortrives der, sier Sjur Røthe avslutningsvis til Langrenn Pluss.