Denne våren har tre av verdens beste langrennsløpere takket nei til Skiforbundet. I tillegg til Johannes Høsflot Klæbo som sier fra seg sin plass på elitelandslaget, har verdens beste kvinnelige skisprinter Kristine Stavås Skistad og dobbelt VM-medaljør Astrid Øyre Slind valgt egne opplegg over landslagets. 

Nå jobber Skiforbundet med hvordan de skal forholde seg til «utbryterne», og hvilke av landslagets goder de som takker nei kan forvente seg. 

– Har ingenting å forhandle med
Det er ikke første gang en ener har takket nei til landslaget. Men hvilke kort har Skiforbundet i ermet overfor de som velger å takke nei, med unntak av regelen som sier at utøvere som takker nei til landslaget ikke får representere Norge i verdenscup og internasjonale mesterskap? 

Regelen er for så vidt en sovende regel, ettersom det åpnes for at utøvere i særskilte tilfeller likevel kan tas ut selv om de har takket nei. 

– Skiforbundet har egentlig ingenting å forhandle med. De straffer også Norge som langrennsnasjon dersom de ikke lar de beste få gå verdenscup og mesterskap, sier Erik Bråten, suksesstreneren bak Ragnhild Hagas comeback på landslaget og nyansatt landslagstrener for Sveits. 

Saken fortsetter under

Overfor VG sier Skiforbundet at de nå vil stramme inn på tilgangen til Olympiatoppen, smøreteamet og støtteapparatet til landslaget. Bråten tviler på at det tar nattesøvnen fra Klæbo eller de to andre.   

– Skiforbundet har ingenting å ta fra Klæbo. Han har og har hatt egne folk rundt seg og tjener mer enn nok til å kunne skaffe seg den ekspertisen han trenger både på det medisinske og til å håndtere skiparken sin, sier Bråten til Langrenn.com, og legger til at Klæbo blant annet bruker en fysioterapeut fra USA for egen regning. 

– Situasjonen for Kristine Stavås Skistad og Astrid Øyre Slind er litt annerledes. De var ikke på laget i vinter, og slik sett mister de ikke noe ved å takke nei, sier han. 

Bråten trekker fram at Skistad har vært på landslaget før, men trives bedre med det opplegget hun har hatt i klubben sin de siste årene. Og det ser ut til å fungere godt for henne. 

Les også: Derfor lykkes Kristine Stavås Skistad nå

Øyre Slind er en del av det private satsingslaget Team Aker Dæhlie, som er tuftet på litt andre prinsipper enn landslaget, blant annet muligheten til å satse både langløp og allround.  

– Det å være på et elitelandslag gir et økonomisk sikkerhetsnett, man får et samlingsopplegg, smøreteam og medisinsk støtteapparat, men mye av dette kan man få tilgang til selv om man står utenfor landslaget. Det er ikke bare i landslaget og på Olympiatoppen at de kan noe om langrenn, sier Bråten. 

Saken fortsetter under

Omstridt regel blir stående
Det var Petter Northugs exit fra landslaget i 2013 som førte til at Skiforbundet innførte den nå mye omtalte regelen som sier at utøvere som takker nei til landslaget ikke får representere Norge i verdenscup og internasjonale mesterskap. 

I punkt 205.2 i Norges Skiforbunds fellesreglement heter det blant annet:

«Løpere som har avslått et tilbud om å delta på NSFs landslag, skal ikke tas ut av NSF til å representere NSF i konkurranser i den sesongen tilbudet om landslagsplass gjelder, med mindre det foreligger særlige omstendigheter.»

Hensikten med regelen var å sikre landslagsmodellen, der utøverne på laget må representere Skiforbundets samarbeidspartnere, med argumentet om at det er eliteløperne som finansierer rekrutt- og juniorlandslagene, bredde-, barne- og ungdomsidretten og dermed sørger for framtida til Norge som stormakt i internasjonalt langrenn. Hvis enerne velger å stå utenfor, blir landslaget mindre attraktivt som sponsorobjekt, og da rakner landslagsmodellen. 

På Skiforbundets møte tidligere i uka ble det diskutert om denne regelen skulle fjernes. Det ble den ikke. 

Les også: 
Er private satsingslag en trussel mot landslagsmodellen eller truer landslagsmodellen seg selv?

Saken fortsetter under

Får likevel gå verdenscup 
Johannes Høsflot Klæbo og hans team forhandler nå Skiforbundet med om hva som skal skje kommende vinter, og om Klæbo skal få gå verdenscuprenn. Det ser det ut til at han får. 

– Johannes Høsflot Klæbo er verdens beste skiløper, og han er sikkert den beste neste år også. Så går han fort på ski, går han (verdenscuprenn) til vinteren også, sa skipresident Tove Moe Dyrhaug til TV2 etter møter i Skiforbundet tidligere i uka. 

Team Klæbo har forøvrig forhandlet med Skiforbundet i starten av sesongen hvert år de siste åra. Så langt har partene kommet fram til en løsning, der Klæbo er en del av landslaget men i stor grad gir Klæbo den friheten han ønsker til å kjøre sitt eget opplegg i sesongoppkjøringen og til dels gjennom sesongen. 

Det som er nytt nå, er at det altså er tre utøvere som takker nei til landslagsplass samtidig. 

– Det er en helt ny situasjon for Skiforbundet. Det bør være et tankekors, sier Erik Bråten til Langrenn.com. 

Mandag presenterte Skiforbundet langrenn landslagsuttaket for kommende sesong. Dette er elitelandslagene for 2023/24.