– Som toppidrettsutøver er det lett å bli litt treningsnarkoman og glemme at hvile er like viktig som trening.

– Når du føler at det går tungt, så tror du det bare er mer trening som hjelper, mens egentlig er det hvile som skal til, sier Eldar Rønning, som var på landslaget sammenhengende i 15 år, fra 2001 til 2015.

Selv om Rønning ikke var av dem som slet mest med verken skader eller sjukdom, opplevde også han perioder med motgang i løpet av sin karriere.

Det meste av den kom i forbindelse med perioder der han hadde trent litt for mye og litt for lenge, uten å gi kroppen tilstrekkelig hvile til at han greide å absorbere treningsbelastningen.

– Man har så lyst og klarer ikke stole på de signalene kroppen gir. I stedet for å droppe andreøkta for dagen når jeg egentlig var dødssliten så dro jeg ut likevel, nesten mest for å kunne notere i treningsdagboka at jeg hadde gjennomført økta som sto på planen, sier han til Langrenn.com Pluss.

Trente seg i senk
På slutten av sin karriere fikk Rønning kjenne på vedvarende motgang.

Fram til da hadde det meste løst seg med et par dagers hvile.

Men sesongen 2014-15 var annerledes. Målet var VM i Falun, og høstoppkjøringen hadde vært en av hans beste. Alt gikk på skinner helt til rennsesongen nærmet seg. Da kjente Rønning at kroppen ikke var i slag.

– Jeg presset meg gjennom sesongåpningen på Beitostølen og de første verdenscuprundene. Kroppen var ikke på topp. Men likevel gikk jeg Tour de Ski. Der kjørte jeg meg helt i senk, sier Rønning.

– Etter fylte 30 og nesten 15 år på landslaget burde jeg visst bedre. Men jeg ble så opptatt av å bevise for meg selv og andre at jeg var god nok for VM.

Etter at NM på Røros, som var Rønnings siste sjanse til å gå seg inn i troppen til VM i Falun, var han langt nede.

Landslagstrener Trond Nystad rådet han til legge bort skiene for sesongen og ta med seg familien til Kanariøyene. Men Rønning fikk seg ikke til å hvile.

Da NM var over og VM-uttaket til Falun ikke inkluderte han, meldte Rønning seg på både Holmenkollmarsjen og Tartu Ski Marathon.

– Jeg vant faktisk Tartu Ski Marathon. Men det var egentlig siste gang jeg gikk fort på ski, sier han.

I ettertid tror Rønning det kan ha kostet ham OL-deltakelse i 2018.

– Jeg føler jo på meg at jeg kanskje kunne greid å holde karrieren gjennom OL i 2018. Men det vil jeg aldri få vite. Kroppen sa stopp etter 2015.

Indre selvtillit
Rønning poengterer at de beste i verden ofte også er de beste til å takle motgang, og trekker fram Petter Northug Jr. som et skoleeksempel.

– De beste har en indre selvtillit som gjør at de tør å ta de pausene de trenger og tør å ta det med ro lenge nok til å hente seg inn og få tilbake overskuddet.

Petter hadde roen til å å ta en timeout som var mer enn en hviledag, og tok gjerne tre-fire dager i strekk hvis han trengte det, sier Rønning.

– Petter var kynisk og kald, og god til å gi F i hva andre trente. Han visste hva som var best for han sjøl, sier Rønning.

Frode Estil er en annen utøver som gjorde inntrykk på Rønning for sin evne til å følge sin egen plan.

– Frode Estil hadde ikke noen problemer med å gjøre sine egne ting og ta sine egne valg. Han var rå til å gå ekstremt rolige langturer for seg sjøl med polvotter mens vi andre gikk og småjaget helt på grensa til litt for fort, minnes Rønning.

38-åringens beste tips er å lytte til kroppen, ta signalene og stole på magefølelsen.

– Klarer man ikke det, bør man i hvert fall lytte til dem man har rundt seg. Hadde jeg tatt rådene jeg fikk fra trenere, lagkamerater og faren min, kan det godt hende jeg kunne holdt karrieren gående litt lenger.

– Det var ikke mitt ønske å legge opp da jeg gjorde det, sier Eldar Rønning til Langrenn Pluss.