KOMMENTAR: Kandidaten til å lede Norges Skiforbund inn i framtida: en person som har sittet i styret i ti år. Som ikke har krevd en eneste protokolltilførsel. Er det det ski-Norge trenger?

Dette er en kommentar. Kommentarer, kronikker og debattinnlegg gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kommentarer, kronikker og debattinnlegg til Langrenn.com her [email protected]

Den 20. mai innstilte valgkomiteen Tove Moe Dyrhaug som deres kandidat til vervet som ny skipresident i Norges Skiforbund. Dyrhaug har sittet i skistyret siden 2012. Vi snakker om ti år. Hvem ser seg tjent med at det bestående skal bestå? Ved gjennomgang av forbundets styreprotokoller kan man trygt slå fast at Dyrhaug har sittet mer enn stille i båten. Er det det ski-Norge trenger? 

En av styrets viktigste roller er tilsynsrollen. I Aksjeloven som legger grunnlaget for god styrepraksis; er dette nedfelt i § 6-13. Dette er også tatt inn i Skiforbundets styreinstruks i § 2.4. Men hvordan kan styret føre tilsyn med administrasjonen når de gjør skipresidenten, altså styrets leder, til en del av administrasjonen? Det må bli samrøre. Valgkomiteen i Skiforbundet med Sverre Seeberg, ønsker tydeligvis at dette skal fortsette. Avtroppende skipresident Erik Røste har mottatt lønn, pensjon, firmabil og boligstøtte for å være 100 prosent ansatt i Skiforbundet. 

For de største firmaene i Norge med milliardomsetning vil en så tett sammenkobling mellom styreleder og administrasjon vært helt utenkelig. For å illustrere hvor uheldig dette er så ble det i 2012 vedtatt at skistyret skal forhandle fram en økonomisk løsning med presidenten, altså deres egen styreleder, men med en klausul at lønnen, ikke skal overstige generalsekretærens lønn. Men hvem forhandler lønn med generalsekretæren, jo skipresidenten. Det er kanskje ikke så rart at generalsekretærens lønn har blitt oppsiktsvekkende høy. Båndene blir for tette. Noen kaller det vinn vinn. Jeg kaller det samrøre. 

At presidentvervet i Skiforbundet skal være en 100 prosent stilling, har dessverre medført at aktuelle kandidater har erklært seg uaktuelle. Det er synd for utviklingen av norsk skiidrett. Det må tenkes nytt, men valgkomiteen ledet av tidligere skipresident Seeberg er nok ingen tilhenger av nye tanker. Derfor venter valgkomiteen helt til 20 mai, med å kunngjøre sin innstilling. Slik forhindrer man utfordrere å komme på banen. Skal skikretser, klubber og aktive finne seg i dette. Framtida avgjøres på (fagmøtene i forkant av) skitinget i Molde 9.-10. juni. 

Nå er kandidaten til å lede Norges Skiforbund inn i framtida, en person som har sittet i styret i ti år. Som ikke har krevd en eneste protokolltilførsel, eller oppfylt sin tilsynsoppgave når generalsekretæren i fjor høst drev en personlig vendetta mot sportsjefen i hopp. En personlig vendetta som ikke bare kostet mangfoldige millioner kroner i advokat- og PR honorarer, men også et betydelig tapt omdømme for Norges Skiforbund. Styret har til og med sittet musestille og akseptert at de ble feilinformert. Hvilke andre steder kan noe slikt skje? I en intern medarbeiderundersøkelse i forbundet sier hver femte ansatt i Norges Skiforbund at de har sett en kollega bli mobbet i løpet av det siste halvåret.

Dette holder ikke. Endring må til. Jeg håper kretser og klubber forstår at vi nå trenger en sterk skipresident som kan rydde opp, og som ikke er en del av samrøret. Benkeforslag på en alternativ presidentkandidat bør komme på tinget. 

Per Morten Hoff

Skitinget 2022 arrangeres i Molde fra 11. til 12. juni. Fagmøtene arrangeres i forkant av Skitinget, 9. og 10. juni.