I 2010 var det svært få som vurderte å gå Birken uten festesmøring. I 2019 var det få som hevet et øyebryn om noen gikk på blanke ski.

Dette er andre del av en serie på tre artikler, der Langrenn.com ser tilbake på de viktigste faktorene som har preget utviklingen av moderne langløp og turlangrenn. Se også Del 1: Betydningen av Visma Ski Classics, og følg med for Del 3: Felleskiene

Slik har trenden med å gå langløp på blanke ski påvirket utviklingen av turlangrenn det siste tiåret.

Trenden med å gå de store klassiske turrennene uten festesmøring endret treningsfokuset både for eliten og mosjonistene. Staketeknikk og styrke ble stadig viktigere for å hevde seg.

Staketrenden begynte blant eliteløperne, men mosjonistene fulgte snart etter, blant annet som en del av kompetanseflyt og fellestreninger mellom eliteutøverne og Team 2-løperne i de mange langløpslagene.

Lange piggeturer på rulleski, gjerne opp mot seks-sju timer i strekk, ble vanlig blant eliteløperne, og her var Aukland-brødrene, både Anders og Jørgen, viktige pådrivere for å flytte grenser for hva som har vært ansett som mulig i lange turrenn.

Flere mosjonister fulgte staketrenden. En del ble da bekymret for at økt fokus på staking skulle føre til flere belastningsskader og overtrening. Vibeke Skofterud trente på seg rabdomolyse, en alvorlig følge av muskulær overbelastning som kan føre til og potensielt dødelig nyresvikt, etter å ha trent enorme mengder på samling med nettopp Aukland-brødrenes langløpslag. Men med fornuftig progresjon kan de fleste lykkes med både staking og langløp.

Langløpsspesialisten Tore Bjørseth Berdal er en som har gått systematisk til verks og gradvis økt treningsmengdene både i styrkerommet og på rulleskipigging.

Han er ikke i tvil om at mange mosjonister kan få en god opplevelse uten festesmøring i turrenn som Marcialonga, og anbefaler gjerne å prøve.

– Jeg tror ikke du blir skadet av å stake hvis du ikke er godt nok trent. Men du må være ærlig med deg sjøl og hvor mye du har trent. Det krever ekstremt mye å stake i mange mil, men farlig er det ikke. Du blir sliten i overkroppen lenge før du blir skadet. Du blir så kje at du ikke greier å lee på armene, sier Berdal, som tror det er egoet som eventuelt får seg den største smellen.

Utstyrsrevolusjonen
Det er ikke bare treningstilnærmingen som endret seg med staketrenden. Også utstyret utviklet seg som følge av at stadig flere konkurrerte på blanke ski.

Mens løperne i 2010 i stor grad brukte mer eller mindre egnede skøyteski eller klassiskski uten smøring i festesonen, ble det på slutten av tiåret vanlig med spesialski for staking. Staketeknikken skiller seg nemlig fra tradisjonell diagonalgang, og derfor er stakeskiene fundamentalt annerledes konstruert. 

I klassisk langrenn med diagonalgang og alle dens delteknikker skapes framdrift av fraspark. Skien trampes ned, stoppes og skyter så fart i frasparket. Derfor er skiene er konstruert for å optimere kompromisset mellom glid og fraspark.

I staking trampes skiene aldri fullstendig ned eller stoppes. Der er det stavtaket som genererer farten framover. Skiene må derfor gli best mulig og bidra til at minst mulig kraft går tapt.

Stakeskienes spenn og kammerhøyde er nå presist justert for å skape størst mulig fart i glidfasene, bedre akselerasjon i overgangene mellom ulike staketeknikker, og optimale manøvreringsegenskaper for å bevege seg i store felt.

Og ikke minst har bedre sporpreparering og løypekvalitet vært viktige i framveksten av staketrenden.