– Det var et skikkelig morsom bryllup. Alle var der med fine klær og blomster, også noen av mine lagkompiser i Team Eksjöhus, sier Sofie Elebro Lind, som hun heter nå for tiden.
31-åringen fra Saxnäs langt opp i Västerbotten i nord-Sverige fikk et skikkelig gjennombrudd den 16.desember 2023 da hun nådde sin første pallplass i Ski Classics. Sofie ble nr.3 i La Venosta Criterium og brøt en barriere som så umulig ut da hun var liten.

Født med hofteproblemer
– Jeg er født med hofteproblemer og har ikke samme bevegelighet og balanse på grunn av det. Idag er det ikke et stort problem, men jeg måtte lære meg å gå på en spesiell måte. Jeg hadde bandasje rundt benene og lå på rygg. Deretter hang de meg opp-ned slik at hofta skulle gro. Jeg hadde en skinne på benet til jeg var to år for at benene skulle bli stabile så jeg kunne gå.
Fortsatt må Sofie ta visse forbehold på grunn av sin medfødte skade.
– Jeg tror det blir bedre og bedre. Og jeg trener bevegelsen for hofta på gymmet. Stakingen i Ski Classics er bra for meg, for da står jeg mye på begge benene.

Har forandret teknikken
Hun er en ”late bloomer” som har harvet rundt på Sverige-cup og nasjonale renn i mange år. Ofte med bra plasseringer, men sjelden de store triumfene.
– Jeg har forandret på teknikken med vår trener Marthe Kristoffersen. Det er nok hovedårsaken til framgangen den forrige sesongen. Dessuten har vi en veldig bra teamspirit i Team Eksjöhus, vi har mye moro sammen og det er mange bra løpere.
Teamet vant lagkonkurransen i Ski Classics forrige sesong og Sofie Elebro Lind synes at dette er en veldig bra plass å være på nå.
– Den forandringen i treningen hadde bra effekt på meg, sier hun og ser framover mot sesongen som begynner nå i helgen.
– Da jeg stod på pallen var det den beste dagen noensinne, så det vil jeg gjøre igjen.

Må henge med fra start
– Mitt problem har vært å henge med i starten. Jeg er ikke så rask i begynnelsen, men man må kunne åpne hardt om man vil være med i tetkampen.
Nå kjenner Sofie at hun har fått betydelig bedre selvtillit og at startene går bedre enn tidligere.
– Å trene med de beste i Ski Classcis gir selvtillit, og jeg vet at når jag kan følge dem så kan jeg så hvemsomhelst. I år håper jeg på flere pallplasser og at jeg vinner et renn etter hvert.
– La Diagonela er et renn som alltid har passet meg. Der har jeg vært nummer 5 og 6, og forrige gang spurtet jeg om en pallplass men ble nummer 5. Reistadløpet passer også med klassisk. Og så vil jeg selvfølgelig lykkes i Vasaloppet.
Det rennet som gikk best forrige sesong var likevel Tjejvasan. Der var Sofie Elebro Lind med i klynga på fire som spurtet om seieren. Men hun ble sist av de fire og ble (nesten som vanlig) like utenfor pallen.

Best når det er som jævligst
Oppvekten i fjellbyen Saxnäs med 150-200 innbyggere har gjort noe med skistjernen.
– Jeg liker Saxnäs. Det er mye snø der og bra spor. Normalt kan man gå på ski fra slutten av oktober til slutten av mai. I nærheten finnes også Stekenjokk der det ofte er skiføre også om sommeren.
Men at hun ble langrennsløper var ikke selvklart.
– Nei, nesten alle i Saxnäs kjører snøscooter, så jeg var alene som langrennsløper. Det var jo heller ikke nok folk til lagsporter, så i begynnelsen var jeg ensom.
Når hun nå har nådd det beste laget i Ski Classics så har teamet fått ei jente som liker de tøffeste utfordringene.
– For meg er det bra når det er riktig kaldt og treg snø. Jeg er vant med kulda og trives i den. Dessuten har jeg alltid hatt bra utholdenhet og tunge forhold passer med utmerket.
Så om Sofie Elebro Lind er med i starten er det en løper å se opp for.
Jo lengre og jævligere, jo bedre!