De største profilene på dame- og herresida takker nei til landslaget for kommende sesong. Sponsorer avslutter samarbeidet, og økonomien er krevende. Hva gjør Skiforbundet nå?

Skiforbundet sliter. Både verdens beste langrennsløper Johannes Høsflot Klæbo og verdens beste kvinnelige sprintløper Kristine Stavås Skistad velger å satse privat. 

Skistad har vært innom landslaget før, men sier hun trives bedre i sitt eget opplegg. Astrid Øyre Slind, som tok to medaljer i VM, har også takket nei til landslaget. 

Klæbo sier søndag offentlig at han opplever at kompiser på laget er blitt dårlig behandlet av Skiforbundet og at det er en medvirkende årsak til at han ikke vil forhandle med forbundet i år. 

Hans Christer Holund, som har uttalt at han egentlig vil satse videre, legger opp nå for å frigjøre plass for yngre stjerner. Holund sa for en måned siden at han ville satse gjennom VM på hjemmebane i 2025.

Sponsorer velger å avslutte samarbeid og nye partnere står ikke i kø. Forrige uke ble det klart at en av de største sponsorene til Skiforbundet langrenn velger å avslutte sitt samarbeid med langrennslandslagene, og landslaget står i en krevende økonomisk situasjon der de har blitt nødt til å kutte fire plasser i elitelandslagene. 

Les også: Dette er de norske elitelandslagene 2023/24

Dette sier langrennssjef Espen Bjervig til Langrenn.com om situasjonen.

Hvordan skal dere løse denne situasjonen? 
– Nå har vi gjort noen grep på kostnadssiden. Der har vi dratt ned kostnadene i forhold til de inntektene vi har. Veien videre for oss nå er å få erstattet de avtalene som ikke er blitt fornyet og se på hvordan vi kan utvikle markedskonseptene våre slik at vi kan være attraktive i framtida også. Det er fellesskapet vi står for. Vi selger ikke enkeltutøvere. 

Nå er det tre løpere som har takket nei til tilbud om plass i landslaget, inkludert to av verdens beste. Hva skal dere gjøre for å få tilbake løperne? 
– Vi må hele tida passe på at det produktet vi har overfor utøverne er interessant nok. Det er jo to litt forskjellige caser, da. Det ene (Astrid Øyre Slind, journ. anm.) er en som skal gå langløp, og den andre (Kristine Stavås Skistad, journ.anm.) er en som har vært inne før og ikke helt fått det til her, og det med Johannes (Høsflot Klæbo) nå, det er forskjellige caser, sier Bjervig, og fortsetter: 

– Men vi må hele tida være på tå hev for å ha det beste sportslige opplegget. Nå har vi presentert 25 fantastiske utøvere for neste sesong her. Hvis du går inn på herre distanselaget og teller antall medaljer der, går inn på sprintlaget og teller antall medaljer og verdenscupplasser der, så er det jo tydelig at det er bra nok sportslig opplegg der.

Bjervig poengterer også at det ikke nødvendigvis er et problem at noen utøvere takker nei. 

– Jeg tenker fleksibilitet er en styrke, og hvis man har tro på eget produkt og jeg tror at vi får en større skifamilie hvis man kan være fleksible. Det er ikke alle det passer for å være på et landslag og som ikke ønsker å være på et landslag men som likevel er veldig gode skiløpere, så jeg synes det viser litt styrke og fleksibilitet at vi kan få til forskjellige opplegg, sier Bjervig. 

Hvordan tenker du at dere skal balansere forholdet mellom enere og fellesskap i landslaget? 
– Fellesskapet er avhengig av enere, og mer avhengig av enere enn enere er av fellesskapet. Det handler om å få litt forståelse for næringskjeden dette her, og så må fellesskapet også legge til rette for og gi rom for enere i fellesskapet, slik at ikke alle blir helt like, og så får vi se hvor godt vi får det til å funke. 

Hva skal dere gjøre for å få tilbake sponsorene? 
– Vi må passe på å pakke inn produktet vårt slik at det er attraktivt for næringslivet. 

Espen Bjervig poengterer også at de som ikke driver organisert konkurranseidrett blir et viktig marked for Skiforbundet Langrenn framover. 

– Langrenn er blant Norges største idretter, og det er mange som bruker langrenn som trening. Det vi ser nå med færre som driver organisert idrett og flere som trener på egenhånd, gjør at vi må være mer attraktive for dem. Vi er en av de største folkehelseaktivitetene i Norge, så det er masse å ta tak i og det skal vi gjøre framover.