Bjørndalen reagerer på radikalt grep før OL
Om en uke er det slutt. For alle – unntatt én. 26-åringen fra Lunner går sin egen vei og satser på et uvanlig OL-grep som får Bjørndalen til å sperre opp øynene.
Når skiskytterlandslaget reiser hjem fra sesongens første høydesamling 2. juli, er det en som ikke er med.
Landslagsferskingen Vebjørn Sørum vil nemlig prøve ut noe helt nytt i forkant av OL-sesongen.
Hemmelighetsfull om planen
I forkant av sesongoppkjøringen var Sørum klar på at han jobbet med en plan for OL-sesongen 2025-26 som inneholder flere endringer og spesielt ett uvanlig grep.
Spesifikt hva skal du gjøre inn mot OL-sesongen?
– Det er dumt å røpe det nå, for det er sikket konkurrenter som hører på. Men jeg skal prioritere høyde. Det har jeg gjort de siste åra, og jeg kommer til å gjøre enda mer av det. Jeg kommer også til å fortsette med det treningsprogrammet jeg har. Og så skal jeg prøve ut noe nytt, sa Sørum litt hemmelighetsfullt til Langrenn.com i etterkant av sesongen.
– Jeg har mange tanker, men vi må diskutere og komme seg fram til gode løsninger, la han til.
Men noe av «det nye» er høydeopphold som er nesten dobbelt så lange som det som er vanlig blant norske skiløpere. For når resten av landslaget reiser hjem 2. juli etter tre uker i høyden i Livigno og Lavaze, skal 26-åringen fra Lunner være igjen i Italia i to uker til.
Sørum skal riktignok også flytte på seg. Han reiser da til Anterselva for å trene i løypene og anlegget som skal brukes under OL 2026. Den ligger på 1600 meter over havet.
Se også: Høydetrening vs høydeeffekt
Saken fortsetter under

Enda tydeligere høydeeffekt
For Sørum er det to hovedgrunner til at han velger å utvide høydeoppholdet ytterligere to uker. Den ene er å få en enda større høydeeffekt.
– Jeg skal prøve å finne den optimale miksen for å få best mulig blodeffekt eller best mulig hemoglobin, og derfor ta enda et steg videre fysisk, sier han til TV 2.
Den andre er å samle erfaringer med det å kjøre hardøkter på akkurat den høyden der konkurransene under OL arrangeres til vinteren.
– Jeg håper å få erfaring til en «precamp» og eventuelt mesterskap.
Målet er uansett krystallklart: Å slå sammenlagtvinneren av verdenscupen Sturla Holm Lægreid og bli best i verden. Det mener Sørum er realistisk.
– Absolutt. Jeg vet at jeg har et veldig høyt toppnivå. Nå har jeg fått veldig mye erfaring gjennom en hel verdenscupsesong, og er gira på å slå han så mye som mulig neste sesong, sier han til Langrenn.com.
Saken fortsetter under

Northug: – Ser ikke poenget
Petter Northug er en av de norske utøverne som har vært aller ivrigst på høydetrening og sverger til effekten. Men han har fire uker som sin «høyderekord».
Han er skeptisk til hvordan det vil slå ut for Sørum med ytterligere en uke oppå det.
Han trekker fram at det kreves akklimatisering også i etterkant av et høydeopphold. For i høyden kan man ikke trene like hardt som i lavlandet, og det mener Northug går utover kvaliteten.
– Jeg ser ikke poenget med å være der i fem uker. Når du først har vært der i fire, så er det nok høydesamling. Da mener jeg at det å komme seg ned i lavlandet og få kvalitet på treningen, er like viktig som å ha den ekstra uka i høyden, sier Northug til TV 2.
Se også: Slik var høydeopplegget til Petter Northug
Heller ikke den tidligere skiskytterkongen Ole Einar Bjørndalen er overbevist om at ekstreme høydeopphold er det mest effektive.
– Jeg er skeptisk. Jeg håper det fungerer, men jeg forstår ikke hvorfor han skal teste ut det. Sørum har hatt et fantastisk løft de siste årene, sier Bjørndalen.
For landslagskollegaen til Sørum, Vetle Sjåstad Christiansen, har gått andre veier i jakten på marginene. I fjor gikk han til innkjøp av høydetelt.
Se også: Avslører grepet som skal gi gull
Saken fortsetter under

Individuelt
Olympiatoppens høydeekspert Ida Svendsen sier det er individuelt hvor lenge utholdenhetsutøvere ligger i høyden. Mange er fornøyd etter tre uker. Andre strekker oppholdet fra fire til seks uker, spesielt innen friidrett og triatlon.
Svendsen poengterer at imidlertid at høydeopphold krever mye av utøveren.
– Å være i høyden stiller i tillegg store krav til utøveren når det gjelder intensitetsstyring, ernæring, hydrering og restitusjon, noe som blir desto viktigere jo lenger de er i høyden, sier hun.
Se også: Fallgruver og risikoer med høydeopphold
FAKTA: Dette skjer i høyden
Med økende høyde over havet synker luft- og oksygentrykket, slik at det blir mindre oksygen tilgjengelig for kroppen. I strandkanten er blodets oksygenmetning på 98-99 prosent, mens på 2000 meter over havet er forholdene slik at oksygenmetningen faller til cirka 85 prosent. Det reduserer prestasjonsevnen med mellom 7 og 10 prosent.
Samtidig går pulsen opp, og kroppens evne til å kvitte seg med laktat ned. Derfor må man være ekstra nøye med restitusjon og intensitetsstyring i høyden, spesielt i starten av høydeopphold.
Kroppen responderer på denne oksygenmangelen ved å produsere flere røde blodceller. Med økt nivå av røde blodceller (høyere relativt innhold av hemoglobin i blodet/høyere blodprosent) stiger det maksimale oksygenopptaket. (VO2max)*. VO2max er en begrensende faktor i langrenn og annen utholdenhetsidrett, så det å øke VO2max vil bidra til å heve prestasjonsevnen.
Se også: Høydetrening vs høydeeffekt











