Etter et år på sidelinjen slo 20-åringen fra Toten kraftig tilbake i beste sendetid. Nå skyter han raskere enn verdenseliten og sikter mot VM-gull.

Under Blink-festivalen i sommer tok han verdenseliten på senga og skaffet seg kvalitetstid i TV-ruta. I skyteduellen mot de største stjernene fyrte juniorkometen av en serie på 11.7 sekunder. 

Oliver Alm slo lynraske Martin Uldal, resten av elitelandslaget og en rekke internasjonale profiler i både kvartfinalen og semifinalen. 

Se også: Norsk knockout i skyteduellen på Blink

Nå er stortalentet fra Østre Toten klar for sesongåpningen på Geilo, og sikter mot VM-gull til vinteren og debut i IBU-Cupen på sikt.

– Jeg vil ikke virke for cocky altså, men jeg skal ta junior-VM gull i vinter. Jeg skal være ærlig på at jeg blir skuffet om jeg ikke innfrir det målet, sier Alm til Langrenn.com.  

Men det er ingen selvfølge at han er i en posisjon til å legge lista så høyt.

Comeback

Oliver Alm valset inn på den internasjonale arenaen vinteren 2024. Etter at han tok gull, sølv og bronse i sitt første junior-VM, ble han spådd en lysende framtid. Men så ble det stille. 

I vinter gikk han knapt et skirenn. For 10. september i fjor kjørte Alm ut av rulleskiløypa og rett til skogs under en treningsøkt med landslaget på Birkebeineren stadion i Lillehammer. 

Hva skjedde? 

– Jeg var uheldig og kjørte på en stein og gikk rett til skogs, og traff en svær stein. Og jeg skjønte med en gang at det var noe galt, for børsa mi var jo knekt og jeg kjente at beinet mitt var helt ødelagt. Jeg prøvde å komme meg på beina, men jeg klarte ikke å gå, forteller Alm. 

Saken fortsetter under

Årelangt skademareritt

Skiskytter-storebror Tobias, som tilfeldigvis også trente i anlegget samtidig, fikk kjørt ham på sjukehuset. Der viste det seg at Alm hadde hatt griseflaks. Røntgenbildene viste tydelig skade på lårbeinet, men ingen brudd. Men ulykken ble starten på et skademareritt som vare i et år. 

– Det var jo et mirakel at jeg ikke brakk noe. Men jeg fikk noe som heter intramuskulær blødning, en skade som gjordet at det blødde masse inne i låret mitt. Men det fikk ikke gått noe sted, så det hopet seg opp, og det har jeg slitt med. Det låret har vært fryktelig dårlig, og det ødela hele fjorårssesongen. Det hovnet veldig opp, og jeg hadde null bevegelighet, så det gikk lang tid før jeg kunne gå ordentlig og trene igjen, sier Alm, og fortsetter. 

– Bevegeligheten i beinet kom ikke tilbake før fire måneder etter ulykken. Da jeg først kom i trening igjen, så tålte låret veldig lite. Det var så dårlig blodsirkulasjon i beinet at jeg ble fryktelig stiv i låret når jeg prøvde å gå hardt.  

Var langt nede

Ulykken har også gitt han varige skader, og i ettertid lurer Alm på om faktisk ville vært bedre om lårbeinet hadde røket. 

– Det hadde kanskje vært bedre om lårbeinet knakk, for da hadde det blitt hull på muskelhinna, slik at blodet hadde fått spredd seg. Nå har jeg fått en forkalkning i låret som kommer til å være der resten av livet, som en utvekst på lårbeinet, sier han til Langrenn.com. 

I vinter kjentes det så tungt at Alm vurderte å operere bort forkalkningen, men endte på å la det være. 

– Jeg hadde fryktelig lyst til å få det vekk, for det tok så lang tid uten at det føltes som at det ble noe bedre. Men det ble konkludert med at risikoen for at det ikke ville blitt noe bedre. Og nå viser det seg jo at det var rett valg. Jeg merker ikke mye til det nå. Det er helt overkommelig. 

Skjøt bort frustrasjonen

Alm innrømmer at han var både lei og utålmodig i perioder.

– Det var jo kjipt å ikke få være med på konkurranser, sier Alm. 

Men i stedet for å grave seg ned i ting han ikke kunne gjøre noe med, brukte han tida og kreftene på det han kunne jobbe med. 

– Jeg skjøt to økter om dagen, og brukte den frustrasjonen jeg hadde inni meg til å bli en mye bedre skytter, sier han. 

Nå, et drøyt år senere, er skiskyttertalentet endelig tilbake for fullt: sterkere, raskere og mer ambisiøs enn noensinne. Og han ergrer seg fortsatt litt over tapet mot Martin Uldal i Blink-finalen i august.

– Den tida hans virket kanskje fort, men jeg har skutt bedre enn det på trening, så jeg må nesten ha revansj på Uldal på Blink til neste år. 

Og hvilke ambisjoner har du på litt lengre sikt? 

– Målet er å bli en god skiskytter. Nå blir jeg senior til neste år, og den overgangen blir nok tøff. Men målet er å komme seg ut på IBU-Cup, og så ta stedet videre opp i verdenscup. Og VM på hjemmebane i Holmenkollen i 2029 er et hårete mål, men det kan gå.