Tilda Johansson i verdenscupen. Men nå denne sesongen startet var 22-åringen savnet på startlistene. Kroppen og hodet hadde sagt i fra. – I bland kjører man bare litt for hardt til at det ikke går lengre, sier Johansson og forteller om den tunge tiden, men også om det å se lys i tunnelen.

Tilda Johansson er oppvokst i en liten by som heter Skorped sammen med hennes familie. Hun gikk på skigymnas i i Torsby og flyttet deretter til Östersund der hun også bor i dag. Nå vier hun all tid til skiskytterlivet og er en jente med mye energi og er nysgjerrig på det meste.

Før årets sesong ble den unge jenta tatt ut på det svenske landslaget i skiskyting noe hun beskriver som både inspirerende og heftig.

– Jeg får være en del av verdens beste damelag og får lære av mine forbilder. Det har vært veldig lærerikt, men også tøft. Jeg har jobbet mye med små detaljer som jeg ikke visste eksisterte, og jeg ser på meg selv som fortsatt en nybegynner når jeg kom inn på laget og hadde overhodet ikke samme erfaring og kunnskap som de andre.

– Jeg var aldri noen barnestjerne. Som ungdom ble jeg i prinsippet sist i alle konkurranser. Egentlig var det mest hopp og lek.

– Da jeg startet på videregående skole begynte jeg å trene mer målrettet og økte mengden. Resultatene kom ganske raskt.

De sterke sidene ble hennes fiende Tilda Johansson er veldig målrettet og har en sterk vilje. Hun vet hva som kreves og hun gir seg ikke før hun når sine mål. Hun elsker konkurranser og utfordringer. Det er dette som driver henne framover.

– Dessverre er mine sterke sider også mine svake sider. Min vilje og lyst til å stadig bli bedre gjør at kroppen presses hardt og i overkant av hva den tåler. Jeg har vanskeligheter med å akseptere at jeg ikke klarer alt og har vanskelig for å be om hjelp, sier en ærlig Tilda Johansson.

Kroppen og hodet sa stopp Tilda Johansson forteller om den tøffe tiden og innrømmer at hun har gjort saker litt for mye. Hun har trodd at det å både bli og være en god skiskytter er å trene mye, veldig mye og veldig hardt. Men hun innser i ettertid at det er så mye mer som kreves. Alt må fungere.

– Det er som å balansere på en knivsegg hele tiden. Hvor mye kan en kjøre på uten å trå over den berømte grensen, og når blir det for mye. Jeg har det vanskelig med å nøye meg med at ting er 100%. Aller helst vil jeg at det skal være 120%. Dette gjør at det ble for mye fysisk, men også psykisk, sier 22-åringen.

Når Tilda Johansson innså at hun var tvunget til å ta noen steg tilbake fordi hun var helt sluttkjørt var veldig tøft. Tårer, frustrasjon og en følelse av skuffethet over at hun ikke kunne gå konkurranser og få den sesongen hun hadde planlagt.

– Det er klart at det var kjempe tungt. Jeg hadde hatt en sommer der jeg hadde utviklet meg mye og kurven min pekte oppover. Da blir man jo enda mer motivert på å kjøre på. Det var her jeg heller skulle innsett at mer ofte ikke er det beste, forteller Johansson.

– Som liten gikk jeg langrenn og spilte mye fotball. Jeg var også innom både dans og turn en periode. Skiskyting kom inn i bildet da jeg ble 13 år. Det stod mellom langrenn og skiskyting ved valget om videregående skole. Jeg syntes skiskyting var mer spennende akkurat da siden det inneholder to viktige elementer i idretten – skyting og langrenn.

Tilda Johansson trener stort sett sammen med landslagskollegaer i Östersund. Der er det en sterk gruppe som sparrer hverandre og hjelper til med å gå så gode økter som mulig.

– For meg er det veldig inspirerende og lærerikt å lære av de beste i verden. Løpeintervaller er den store favoritten og med Johannes Lukas som kondisjonstrener og Johan Hagström som skytetrener er alt lagt til rette for å bli bedre.

Enn så lenge vet ikke Tilda om hun får fornyet tillit på landslaget for kommende sesong, men målet er helt klart. Hun skal kjempe om mesterskapsmedaljer.

– Jeg vil utfordre verdenseliten og ha det bra med meg selv. Mitt favoritt-sitat er: «En stjerne kan ikke skinne uten mørket».

– Dessverre er ikke veien framover alltid helt rett, og vi har alle motganger i livet. Det gjelder å kjempe for sine mål og være tilstrekkelig sterk for å klare å nå de. Stole på sin egen følelse og tørre å gå litt egne veier, og faktisk gjøre det, avrunder stortalentet.