Skiskytterne frykter for framtida. Nå krever de konkrete klimatiltak, og markerer det med sin egen kampanje: Prosjekt Snøkrystall.

Skiskytterne etterlyser konkrete handlinger og klimatiltak som monner i kampen mot global oppvarming og miljøkriser. Nå lanserer Skiskytterforbundet kampanjen Prosjekt Snøkrystall for å markere behovet og sette søkelys på behovet for handling og reelle tiltak omgående. 

– Konkrete handlinger og klimatiltak som monner er det eneste som kan redde sporten vår, sier Skiskytterforbundet.

Dyster virkelighet
Smale striper kunstsnø gjennom grønne jorder og sletter er blitt hverdagen for skiskytterne.

Lørdag fikk landslagsløperne i Ruhpolding se bilder fra Oberhof, der årets skiskytter-VM skal arrangeres om tre uker. Det finnes ikke et snøfnugg i mils omkrets av Oberhof og VM-arenaen.

Selv den nasjonale sesongåpningen på Sjusjøen var truet i år. 

– Prosjekt Snøkrystall markerer at vi er utålmodige etter klimatiltak og -planer som virkelig bidrar til å redde vinteren og sporten vår. Vi oppfordrer med dette politikerne til å jobbe raskere og utvikle troverdige handlingsplaner, sier generalsekretær i Norges Skiskytterforbund Morten Djupvik i en pressemelding.

Klassifiseringsselskapet DNV anslår nemlig at Norge bare vil klare å kutte 25 prosent av utslippene innen 2030, i stedet for 55 prosent som forpliktelsen er. Ifølge klimaforskere fra Meteorologisk Institutt har Oslo mistet 21 snødager på 30 år. Tromsø har mistet 17.

– Dagens unge skiskyttertalenter være på sitt aller beste, midt i det tiåret der klimapanelet frykter vi passerer 1.5 graders oppvarming. Da spørs det hvor vi finner skimuligheter i dette landet, fortsetter generalsekretær i Norges Skiskytterforbund, Morten Djupvik.

Saken fortsetter under

Utøverne vil inspirere andre
Sturla Holm Lægreid og Ingrid Landmark Tandrevold er blant utøverne som har latt seg engasjere av kampanjen.

– Vi skiskyttere er absolutt en del av problemet, og derfor ønsker vi å bruke vår stemme til å sette søkelys på saken. Jeg vil prøve å redde vinteren, men jeg er skiskytter, ikke klimaekspert. Alle må bidra på sin måte, og dette er mitt bidrag her i dag, sier Sturla Holm Lægreid. 

Han får støtte av lagvenninne Ingrid Landmark Tandrevold.

– Vårt budskap er enkelt og greit at både myndighetene, næringslivet og vi i idretten må gjøre mer. Alle som elsker vinteren kan bli med i kampanjen, og vi håper dette kan inspirere flere, sier Tandrevold.

Les også: Slik skal Sturla Holm Lægreid slå tilbake

Lanseres i grønne omgivelser
Norges Skiskytterforbund lanserer prosjektet under verdenscupen i Ruhpolding. Der markerer de saken med en smeltende snøkrystall på jakka som en påminnelse om at vinteren er truet, og som en oppfordring til politikerne om å «raska på».

Men skiskytterne er opptatt av å ta sin del av ansvaret. De har allerede innført konkrete klimatiltak i sin virksomhet, og jobber nå med å utvikle en handlingsplan for å redusere sitt eget miljøavtrykk. 

– Vi er i gang med å utvikle en operativ handlingsplan for å redusere våre egne utslipp, der vi ser på fire store utslippsfaktorer: transport, mat, snøproduksjon og utstyr. Vi skal involvere hele skiskytter-familien og våre samarbeidspartnere, slik at tiltakene vi enes om er godt forankret når de blir presentert, sier generalsekretær i Norges Skiskytterforbund Morten Djupvik.

Saken fortsetter under

Dette er prosjekt Snøkrystall
Prosjekt Snøkrystall er skiskytternes bidrag til klimasaken. 

Prosjektet er en del av NSSF sin bærekraftstrategi som er under utvikling. Handlingsplanen skal være klar før neste sesong, og vil involvere hele skiskytter-Norge og samarbeidspartnere.

– Målet er at alle som er glad i vinteren tydelig markerer at vi er utålmodige etter klimatiltak og -planer som virkelig bidrar til å redde vinteren og sporten vår, sier Djupvik. 

Slik kan du bidra
Alle kan delta i kampanjen gjennom å bruke symbolet.

Her finnes link til et gratis redigeringsprogram Canva, der du kan laste opp ditt profilbilde sammen med snøkrystallen og laste ned igjen for å bruke i sosiale medier.

Her kan du lese mer om initiativet og finne symbolet.