I mars 2020 ble skiskyttertalentet Elisabeth Hartz Braathen lam fra livet og ned. Beskjeden fra legene var klar: Du kommer aldri til å kunne gå igjen. 19-åringen var lenket til rullestolen over natta.

Men for tre uker siden skjedde mirakelet: Elisabeth reiste seg fra rullestolen. 

Noen uker tidligere kunne hun for første gang stramme den øverste delen av leggen.

– Det var en vanvittig opplevelse, ikke minst mentalt. Det var jeg som beveget beinet, ikke en fysioterapeut, sier hun til Langrenn.com.

At Elisabeth nå kan gå på egne bein, tilskriver hun treningsmetoden Feelgood som hun startet med for et drøyt år siden. 

– Det er Feelgood-treningen sin skyld at jeg står og går på egne bein i dag. Hverdagen i rullestol er ikke så ille som folk tror, men jeg har rett og slett fått livet tilbake, sier Elisabeth.

Starten på en ny epoke i livet
Nå skal Elisabeth tilbake til det livet hun hadde før hun ble lam. Skiskytingen er en viktig del av det. 

– Det er ingenting jeg elsker mer enn skiskyting. Ja, annet enn venner og familie, så klart. Men den idretten betyr alt for meg, sier Elisabeth til Langrenn.com. 

Samtid understreker den reflekterte 19-åringen at det er langt fram til en toppidrettskarriere fra der hun står i dag. 

Det ser Elisabeth imidlertid mer som en utfordring enn en hindring. 

– Jeg har lagt utrolig mye krefter i paraskiskyting. Jeg vet hvordan det er å sitte i den skikjelken, har prøvet og feilet masse, og den erfaringen vil jeg skal komme andre til gode nå. Jeg vil at paraskiskyting også skal bli skikkelig bra, sier hun. 

– Og om jeg kommer helt tilbake på toppnivå er i så fall bare en skikkelig bonus. Jeg har det skikkelig ålreit med det livet jeg har. 

Og det livet har Elisabeth sannelig jobbet for. Dette er reisen fra rullestol til egne bein. 

Brutalt
På morgenen 10. mars i 2020 våknet den talentfulle skiskytteren i sengen sin på Geilo, der hun gikk andre året på NTG Toppidrett. Det var noe som ikke stemte.

I det ene øyeblikket var 19-åringen en aktiv idrettsutøver med en lysende karriere foran seg. I det neste var hun lenket til rullestolen med behov for hjelp døgnet rundt.

– Da jeg våknet, kjente jeg ingenting fra navlen og ned. Jeg kunne ikke bevege beina og kjente ingenting, forteller Elisabeth. Ambulansen var raskt på plass, og Elisabeth ble kjørt til Drammen sykehus. Etter flere undersøkelser fikk hun den svært sjeldne diagnosen «kronisk mental lammelse». Utsiktene til å kunne gå igjen var ikke-eksisterende. 

– Jeg fikk direkte beskjed at jeg måtte innstille meg på å leve resten av livet i rullestol. Det var ingen som ga meg noe særlig håp, sier 19-åringen. 

Saken fortsetter under

Fikk hjelp fra gamletreneren
Etter flere mislykkede rehabiliteringsforsøk på ulike behandlingssteder, tok Elisabeth kontakt med sin tidligere skiskyttertrener Christian Bache. 

Bache er også en av gründerne bak treningssenterkjeden Feelgood. Sammen bestemte de seg for å se om ikke noe kunne gjøres for Elisabeth. 

Feelgood baserer sin filosofi på motoriserte apparater som tilpasser motstand etter brukerens ønsker og behov. 

– Vi har jo hatt oppsiktsvekkende gode resultater med rehabilitering av personer med eksempelvis Parkinson og MS, og jeg tenkte at vi er nødt til å hjelpe Elisabeth hvis vi kan. I desember i fjor gjennomførte vi den første Feelgood-treningen, og et halvt år senere er Elisabeth altså i ferd med å kaste rullestolen, sier Christian Bache i en pressemelding.

Etter første møte økte på Feelgood-senteret, fikk Elisabeth raskt følelsen av at denne trening kunne virke.

– Det var veldig befriende å kjenne at det fantes en form for trening som jeg kunne gjøre, selv om jeg ikke kunne trene bena selv. Det merket jeg også stor forskjell på blant annet blodsirkulasjonen i bena og lindring av smerter i kroppen forklarer Elisabeth.

Nytt tilbakeslag 
Men prøvelsene var fortsatt ikke over for Elisabeth. I forbindelse med at hun har lært seg å kjøre såkalt «sitski», var hun uheldig og falt ut av en stolheis i vinter. 

Det resulterte i at hun skadet den ene skulderen så alvorlig at hun ikke klarte å ta vare på seg selv lengre.

Hell i uhell 
Heldigvis hadde Elisabeth flaks i uhellet ved at hun ble sendt til Frydenberg rehabiliteringssentret i Vikersund som driftes av Modum kommune. Der har Elisabeth bodd fast siden i vinter.

Det spesielle med Frydenberg er at rehabiliteringsstedet satser på nettopp Feelgoods Vital-konsept: fem motoriserte treningsmaskiner som er ytterligere spesialisert til rehabilitering. Dermed kunne Elisabeth fortsette treningen tross sine nye fysiske utfordringer. 

– Jeg er veldig glad for at jeg kom til et sted der jeg kunne trene med hjelp av maskinene fordi ellers så hadde jeg nesten ikke kunnet gjøre noe som helst her, forklarer hun.

Tusenvis av repetisjoner
På Frydenberg har 19-åringen kjørt inntil tre økter om dagen og gjennom tusenvis av repetisjoner har styrke og muskelminnet bygget seg opp i beina.

– Da jeg ble kjent med det motoriserte treningsapparatene, droppet jeg i praksis all annen form for opptrening. Jeg kjørte på så mye jeg maktet, og resultatet er helt overveldende. Jeg har alltid sagt til meg selv at jeg skulle klare å gå igjen, men når det skjer føles det som et mirakel. Ja, det er takket være Feelgood-trening, men det er jeg som har gjort jobben, sier Elisabeth Hartz Braathen. 

– Elisabeth er et strålende eksempel på at tilrettelagt Feelgood-trening kan gi fantastiske resultater. Det å kunne bidra til en slik solskinnshistorie som Elisabeth har hatt er helt vilt og langt over det vi kunne håpet på. Men det viser også potensialet som ligger i folkehelsetreningen vår, sier en rørt Christian Bache.