Han er en av vinterens store navn i internasjonal skiskyting. Men det er ikke mer enn to år siden han trodde han skulle dø alene på et hotellrom i mellom-Europa. Nå håper 26-åringen fra Hadeland at sesongen skal bringe ham den første verdenscupseieren. Eller helst en VM-medalje.

Vebjørn Sørum fra Lunner har fått sitt store gjennombrudd i vinter. Han er en av veldig få løpere som har kommet gjennom det enormt trange nåløyet fra det norske IBU-laget til verdenscupen. Martin Uldal er den andre.

Det er dog ikke mer enn to år siden han trodde han skulle dø på et hotellrom i Italia.

Oppland Arbeiderblad forteller om historien en høstdag i 2022. Vebjørn Sørum var på høydesamling i Lavazé da han våknet med store smerter. Legene på sykehuset trodde det var urinveisinfeksjon.

– Jeg fikk antibiotika, men det fungerte ikke. Da sov jeg alene på et hotell nede i dalen før passet. Og jeg hadde så store smerter at jeg fryktet at jeg skulle stryke med. Det var en fæl opplevelse. Heldigvis kom jeg meg til sykehuset igjen. Da fant de ut at jeg hadde blindtarmsbetennelse. Det kan være veldig farlig om blindtarmen sprekker. Infeksjonen hadde begynt å spre seg til bukhulen. Heldigvis ble jeg operert og fikk fjernet den, sier Sørum til oa.no.

Ingen ”walk in the park”
Veien til toppen har slett ikke vært enkel for Vebjørn Sørum. 26-åringen har hatt flere sykdomsperioder, og så sent som i høst fikk han covid på den siste høydesamlingen i oktober.

Men mannen som er kjent for ”verdens beste sisterunder” har likevel lyktes i vinter. Hans avslutning på den innledende stafetten i Kontiolahti ga ekko i skiskytter-verdenen.

– Vi har et vanvittig nivå i Norge. Man må gripe sjansen når den kommer. Foreløpig synes jeg det har gått bra i år, og jeg gleder meg til rennene i januar, sier han.

Jul i Italia
Nå feirer han jul i Italia og trener for en vinter der VM i sveitsiske Lenzerheide er høydepunktet.

På ønskelista står også den første seieren i verdenscupen. Nå har lagkamerater som Endre Strømsheim og Martin Uldal passert den barrieren, og Vebjørn Sørum ”står for tur”. Han har to tredjeplasser fra forrige sesong, og han avsluttet med en 4.plass i jaktstarten i Le Grand Bornand.

I tillegg var han top-5 både i Kontiolahti og Hochfilzen. Det har gjort at han ikke lenger er like anonym. Men rampelyset er noe han trives med.

– Jeg får oftere melding fra venner og kjente på Hadeland. Det setter jeg stor pris på, og jeg prøver å svare alle. Her nede må man beregne et kvarter ekstra når man går til stadion. Mange stopper oss og vil ha bilde og autograf. Det synes jeg er hyggelig. Jeg trives i rampelyset og har alltid vært nysgjerrig på hvordan det er å være der. Selv om jeg er langt mindre kjent enn Johannes Thingnes Bø og de andre gutta har jeg fått kjenne litt på det, sier Vebjørn Sørum videre til lokalavisen.

Må skyte bedre
– I år har jeg har skutt litt for dårlig. I dag er jeg faktisk veldig skuffet. Jeg hadde mulighet til å vinne og tenkte jeg måtte skyte fort. Jeg ble nok litt for ivrig og var ikke tålmodig nok til å vente til jeg var inne i blinken, sier Sørum etter ”nesten-palløpet” i Frankrike.

For når han skyter fullt så er det ikke mange som følger løperen fra Søre Ål i sporet. Det er nok ikke mange som tør å vedde på at han ikke vinner et renn i verdenscupen i vinter.

Mens de fleste lagkameratene reiste hjem til julefeiring i Norge ble det Livigno og Italia for Vebjørn Sørum. Der ble det høydetrening og gjensyn med kompisene fra rekruttlandslaget: Johan-Olav Botn og Mats Øverby.

– Jeg har vært veldig mye i høyden og vet at det fungerer veldig godt for meg. Klart man savner familie julaften, men vi koste oss med trening og julemat på hotellet, sier 26-åringen.

Tykkere lommebok
Fra en tilværelse der man har måtte vende på hver eneste krone har livet i toppen av verdenscupen også gjort at Vebjørn Sørums lommebok har blitt betydelig tykkere.

Bare i premiepenger har han så langt i vinter vunnet godt over en halv million kroner.

– En idrettskarriere er kort, så jeg synes det er bra at man tjener godt på gode plasseringer. Veien til å tjene penger er også lang, og jeg er veldig glad for de lokale sponsorene som har fulgt meg trofast over mange år. De har hjulpet meg slik at jeg har hatt mulighet til å være mye i høyden.

Antageligvis kommer han til å fylle på lommeboka ytterligere under resten av sesongen. Men en VM-medalje eller en verdenscupseier er mye viktigere enn pengene han tjener.