Under sesongstarten på Sjusjøen i november gikk skiskytteren fra privatlaget Fosen Yard inn til en åttendeplass og en fjortendeplass. Det ble billetten til verdenscupdebuten to uker senere. Og siden har oppturene stått i kø for 25-åringen fra Steinkjer. 

10. desember tok Marit Ishol Skogan sin første pallplass i verdenscupen da hun var med det norske laget som tok seieren på stafetten i Hochfilzen. Under prøve-VM i Lenzerheide, fire dager senere, tok hun en sjetteplass i sprint, og fikk være med på sin første blomsterseremoni. Det påfølgende rennet slo hun til igjen, og tok sin første individuelle pallplass i verdenscupen. 

Men hvem er Marit Ishol Skogan, og hvorfor har vi ikke hørt om henne før?

– Det er jo det store spørsmålet, sier hun selv. 

Før sesongstart hadde hun ingen forventninger om å gå internasjonale konkurranser. Skogan konkurrerte hovedsakelig i Norgescupen, og jobbet på XXL for å finansiere skiskytingen. Nå er hun blitt sesongens store snakkis. 

– Denne sesongen ville jeg bare gjøre gode løp, men det var overhodet ikke forventet at det skulle bli så bra. Jeg hadde ikke sett den komme, sier hun. 

Hatet trening
Skiskyting har nemlig ikke alltid vært en kilde til glede for Marit Ishol Skogan. Hun røper at hun faktisk mislikte det å trene så mye at det holdt på å koste henne karrieren.

– Jeg hatet å trene før. Da var sommeren og høsten marerittet mitt. Jeg ville bare konkurrere, og det å gå ut på tre timer langkjøring dag etter dag, det var ikke min greie, sier Skogan.

Ikke bare det, men skiskytteren forteller om et personlighetstrekk som har stått litt i veien, nemlig utålmodighet. 

– Jeg har aldri vært tålmodig. Så med en gang jeg ikke ser utvikling, mister jeg motivasjonen, og tenkt at jeg må gå en annen vei enn skiskyting. Man kan si at jeg alltid har vært litt negativ i den tankegangen. 

Etter flere år med denne innstillingen endret det seg, og Skogan står ovenfor en ny hverdag.  

– Jeg har plutselig blitt mye gladere i å trene nå enn før. Jeg tror nok at sommeren og høsten jeg har hatt har hjulpet veldig. Jeg har hatt et veldig godt 2023. Ikke bare treningsmessig, men også humørmessig, sier 25-åringen og fortsetter:

– Nå har jeg funnet gleden, det er faktisk ganske artig å trene. Det livet har jeg blitt veldig glad i, og det hjelper på masse. 

Se også: Får Bjørndalen til å heve øyenbrynene

Vurderte karriereslutt
Skogan mener også at hun er blitt mer moden mentalt, og at det er hovedgrunnen for den nye treningsgleden. 

– Jeg har fått en ny tankegang: Jeg gjør det for min egen del, og for min egen mestringsfølelse, ingen andres. Resultatene er egentlig bare en bonus, sier hun. 

Skiskytteren har gått mer inn i seg selv, og skjønt at det hele dreier seg om en selv. 

– Det er ikke vits å drive på med skiskyting hvis jeg ikke synes det er gøy. Jeg gjør det ikke for noen andre enn meg selv, så hvorfor skal jeg da grue meg til å gå ut på en treningsøkt? Da kan jeg like så godt legge opp. 

Nå er skiskytteren mer motivert enn noen gang før, og ønsker å se hvor langt hun kan nå.

– Jeg har vokst, og funnet ut av at det er dette jeg vil. Jeg gidder ikke å gjøre noe halvveis, og derfor vil jeg se hvor god jeg kan bli. 

Samtidig kommer verdenscupdebutanten med en ærlig innrømmelse: 

– Jeg tenkte før sesongen at hvis det ikke går i år, så spørs det om jeg må legge skiene på hylla. Etter denne sesongen er jeg blitt 26 år, og det finnes andre ting å gjøre, som å studere. 

Nå er Marit Ishol Skogan tatt ut til nye verdenscuprenn. Allerede 5. januar er hun tilbake på TV-skjermen. 

– Nå har jeg begynt å tenke annerledes. Jeg vil ikke jinxe det, men jeg håper på en like god fortsettelse. Da kan jeg begynne å se på dette som en start på en karriere.