KOMMENTAR: Er private satsingslag en trussel mot landslagsmodellen? Eller kan det hende det er landslagsmodellen som truer seg selv?

Av Ingeborg Scheve, Langrenn.com

Dette er en kommentar. Kommentarer, kronikker og debattinnlegg gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kommentarer, kronikker og debattinnlegg til Langrenn.com her 

Hver gang det dukker opp et omfattende og ambisiøst satsingsprosjekt som ikke er i Skiforbundets regi, settes det søkelys på om det nye tilbudet er en trussel mot landslagsmodellen og dermed undergraver skiidrettens beste. Men kan det hende at presset rettes i feil retning? 

Kan det hende det er landslagsmodellen som truer seg selv? 

Fredag lanserte Bjørn Dæhlie og Aker, to av Skiforbundets tidligere hovedsponsorer, sitt eget satsingsprosjekt: Et omfattende tilbud som er rettet mot utøvere på verdenscupnivå og utøvere på vei dit, så vel som langløpsproffer og parautøvere innen både tradisjonelt langrenn og langløp. 

Team Aker Dæhlie og satsingen BEYOND har som ambisjon å bidra til å videreutvikle langrennssporten, med et felles lag for utøvere fra alle grenene innen langrenn. På den måten ønsker Team Aker Dæhlie å trekke det beste fra både langløp og tradisjonelt langrenn så vel som paralangrenn, og gi de ulike grenene innen langrenn større mulighet til å samarbeide. 

Verken langløpere eller paralangløpere har noe tilbud innenfor Skiforbundets landslagsfamilie eller forbundets utviklingstrapp. 

Tidligere var langløp ansett som en karriere nummer to, etter at man hadde brent ut på verdenscupnivå i tradisjonelt langrenn. Flere landslagsløpere har prøvd seg i langløp og uttaler at de gjerne vil gå flere så sant det lar seg kombinere med tradisjonelt langrenn. 

Nå melder også trenere på skigymnasene om at stadig flere unge, satsende utøvere ønsker å gå rett ut i langløp. Med Team Aker Dæhlie har disse et spisset tilbud å sikte mot. 

Team Aker Dæhlie har dessuten et omfattende støtteapparat som ikke bare inkluderer ledere, smørere og medisinsk kompetanse på landslagsnivå. Det nye laget har også karriere- og utdanningsrådgivere i staben, samt mentorer som Dario Cologna og Maja Dahlqvist. Budsjettet for det første året er cirka 15 millioner kroner.

Å stemple en slik satsing som en trussel mot Skiforbundets arbeid og landslagsmodellen virker smålig. Slike prosjekter må da unektelig være en berikelse for Norge som langrennsnasjon i all den tid den gir flere talenter en mulighet til å fortsette satsingen og utviklingen sin lenger. 

– Team Aker Dæhlie er starten på noe friskt og nyskapende. Vi samler utøvere fra paralangrenn, langløp og talenter som drømmer om verdenscup og VM i ett lag, og vi spiller på lag med landslaget og tar en samfunnsrolle, sa konsernsjef i Aker Øyvind Eriksen da han presenterte Team Aker Dæhlie og satsingen BEYOND.

Når flere får sjansen til å satse lenger, vil Norge totalt sett bli en enda sterkere langrennsnasjon, både i tradisjonelt langrenn og langløp.

Men da må også Skiforbundet ta ansvar: De må unne løpere i andre lag suksess og til en hver tid ta ut de løperne som går fortest til landslagsoppdrag i verdenscupen og mesterskap, uansett hvilket utviklingsløp de kommer fra. 

Videre handler det hele om eksponering: samarbeidspartnere ønsker eksponering og synlighet. Team Aker Dæhlie har valgt en modell som skal gi dem mest mulig synlighet. 

Det er ikke til å stikke under stol at seertallene for tradisjonelt langrenn synker, mens interessen for langløp stiger, også som TV-sport. Vinterens seertall fra NRKs og SVTs sendinger fra langløpene i Ski Classics viser at i flere sammenhenger har langløpene hatt høyere seertall enn verdenscupsendingene. Publikum trigges altså av sterke prestasjoner, uansett arena. 

Les også: Derfor skyter interessen for langløp i været

Kan det hende det er Skiforbundets som må tenke nytt rundt den tradisjonelle landslagsmodellen?