Kari Øyre Slind åpner opp om oppturene og nedturene i 2021/22, ambisjonene og opplegget som skal gi VM-billett til Planica 2023.

Etter å ha lagt tidenes berg- og dalbanesesong bak seg – preget av opptrening, comeback, tre måneder med korona og nytt comeback – har Kari Øyre Slind staket ut kursen mot VM 2023. 

Langrenn.com tok en prat med den ambisiøse 30-åringen fra Oppdal om ambisjonene, hvordan hun trener, hvor hun står nå og veien videre. 

Kort oppsummert: Lista er lagt på VM 2023, og 30-åringen fra Oppdal har klokkertro opplegget hun har spikret – denne gang med den nye storsatsingen Team Aker Dæhlie i ryggen. 

Les også: 
Stayerskallen Kari Øyre Slind: – Jeg vil gå verdenscup og VM. Så enkelt og så vanskelig
Skiforbundets tidligere hovedsponsorer satser på privatlag: Team Aker Dæhlie
KOMMENTAR: Er private satsingslag en trussel mot landslagsmodellen? Eller truer landslagsmodellen seg selv?

Men ambisjoner, motivasjon og ressurser til tross, utgangspunktet da vinteren 2021/22 skulle telles opp, var langt fra optimalt med tanke på VM om under ett år. Først og fremst fordi Kari Øyre Slind rett og slett mistet mesteparten av sesongen. 

Først var det opptrening etter skadene fra klatreulykka i juli som gjorde at sesongoppkjøringen ble alt annen enn normal for Øyre Slind. Likevel rakk hun sesongåpningen på Beitostølen, og leverte over all forventning. 

Selv om hun da innså at OL-toget var gått, tente 15.plassen på 10km klassisk på Beitostølen i november et reelt håp om å få gå verdenscup senere i sesongen. 

Men Øyre Slind var ikke mer enn så vidt i siget mot det, før hun ble smittet av Covid i januar. Koronaen satte henne ut i nesten tre måneder. De verste symptomene ga seg etter noen dager, men viruset satt i kroppen i ukevis. 

– Jeg kunne rusle en tur ute på en time, og men etterpå var jeg helt ferdig. Kroppen bare funket ikke, og sånn var det i mange uker, sier Øyre Slind. 

Saken fortsetter under

Men til Norgescupen i Steinkjer i mars begynte kroppen omsider å respondere mer normalt. Øyre Slind gikk inn til seier på 10km fristil og andreplass på 10km klassisk. Det satte for alvor fyr på motivasjonen. To uker senere ble hun nummer fire på NM-tremila i Harstad. Nå går hun altså for verdenscup og VM i Planica neste vinter. 

Kari Øyre Slind er forøvrig ikke den eneste allroundløperen i det nye satsningslaget Team Aker Dæhlie som går for comeback og VM-billett. Også teamkollega Mikael Gunnulfsen går «all in» for VM 2023.

Tilbake til toppnivå 
Gitt skaden og sjukdomsproblemene ble sesongen 2021/22 helt annerledes enn Øyre Slind hadde lagt opp til ved inngangen av barmarksesongen i fjor.  

Sesongen som gikk dreide seg jo mye om rehabilitering og opptrening, og deretter korona. Vil kroppen kunne bli 100 prosent igjen? 
– Ja, jeg håper det. Den er ikke det foreløpig, men jeg tror den skal bli det. 

Må du fortsatt ta hensyn til skadene etter ulykken nå og senvirkninger av koronaen, eller kan du trene helt som normalt nå? 
– Jeg trener nesten som før nå, og springer allerede litt på sti også. 

Hvor står du nå? 
– Ankelen er veldig mye bedre enn den var, og til daglig kjenner jeg ingenting til skaden. Men på ski kjenner jeg at den stivner fortere og jeg mister litt av finmotorikken. Men jeg tror det også skal bli bedre. Jeg har trent veldig mye med balanseputer og stabiliseringsøvelser etter sesongen, og jeg ser det hjelper. 

Saken fortsetter under

Hvor mye trener du på et år? 
– Si det. Jeg har jo en plan, men det har jo ikke gått etter planen på mange år. Jeg tror kanskje 2017 var sist jeg fikk trent slik jeg hadde lagt opp til. Men jeg legger vel opp til å trene 800 til 900 timer i løpet av året. Kanskje det blir litt over 900 timer til og med, hvis alt går på skinner og jeg får trent uten lengre avbrekk.

Øyre Slind poengterer samtidig at antall treningstimer uansett ikke er noe mål i seg selv for henne. 

– Jeg er ikke veldig opptatt av å telle timer. Selv om jeg har en plan, så endrer jeg på den avhengig av hvordan kroppen responderer og hvordan øktene går. Noen ganger går en langtur kanskje litt for hardt og jeg trenger litt mer hvile etterpå. Da koster det meg ingenting å justere opp eller ned på det jeg hadde planlagt.

Hvor mye legger du opp til å trene på en typisk måned om sommeren? 
– Om sommeren er det lett å trene mye. Da blir det ofte 80-90 timer. 

Hvordan fordeler du de timene på ulike treningsformer og intensiteter? 
– Jeg trener veldig mye rolig. Hele sommeren kjører jeg stort sett bare en hardøkt i uka, kanskje halvannen, altså at jeg har tre hardøkter på to uker. Den på i3-intensitet, så veldig kontrollert.

Hva er din tilnærming til styrketrening: Trener du mye styrke? 
– Det kommer veldig an på hvor svak jeg føler meg. Etter den lange sjukdomsperioden i vinter følte jeg meg svak. Da opplevde jeg at manglende overkroppsstyrke var en begrensende faktor for meg. Så derfor bruker jeg litt tid på styrke nå i starten av barmarksesongen, slik at jeg kommer meg opp på et bra nivå igjen. 

Hvilken type styrketrening kjører du nå på denne tida av sesongen? 
– På våren og tidlig i sesongen legger jeg inn en del generell styrke for å bygge meg opp igjen etter sesongen og kjenne at jeg kommer på et bra nivå. Da er det økter i styrkerommet som er ganske harde, men ikke helt maks-maks heller. Jeg går for mellom seks og 12 repetisjoner per serie, men føler nesten alltid at jeg noen igjen.  

Hvor ofte kjører du slike styrkeøkter? 
– I fjor trente jeg hard styrke to ganger i uka. I år skal jeg nok trene litt mindre enn det, for slike økter koster en del. 

Hvilke typer øvelser kjører du da? 
– Det kan være mye forskjellig, men jeg fokuserer på helkroppsøvelser. Ofte er det øvelser av typen markløft, knebøy, fransk press og hangups, men jeg prøver å leke meg litt og variere. 

Hva med utholdende styrke og spesifikk styrke? 
– Jeg har ikke mange økter der akkurat det er fokus. Men du bygger jo mye utholdende styrke bare av det å gå langtur på rulleski. 

Liker du barmarkstrening og oppkjøringssesongen, eller er det bare en lang venteperiode før neste rennsesong? 
– Jeg digger sommeren. Om sommeren er det lett å trene mye. Det er mindre farting hit og dit enn i rennsesongen, og det er masse artig å finne på i tillegg til de tradisjonelle treningsformene. Jeg kan leke meg med aktivitet, bade, spille tennis og sykle. Men jeg skal prøve å holde meg unna de mest risikofylte fristelsene i år.