Juli: Brakk begge beina. 21.november: 15.plass på Beitostølen. Neste: Verdenscup

I søndagens renn på Beitostølen slo Kari Øyre Slind flere av løperne som nå er tatt ut til verdenscupåpningen i Ruka kommende helg, under fire måneder etter den dramatiske klatreulykka som kunne tatt livet av henne. 

Helt siden ulykka har sesongåpningen på Beitostølen vært et hårete, og i manges øyne urealistisk, mål for 30-åringen fra Oppdal. Og det var unektelig en kamp mot klokka: I forkant av sesongåpningen sist helg rakk Øyre Slind bare å trene en drøy uke på ski, og den første økta på snø var slett ingen höjdare. Da ble hun så sliten at hun var kvalm etter ti minutter.    

Langrenn.com tok en prat med Kari Øyre Slind etter det vanvittige comeback-rennet på Beitostølen på søndag. 

Hva tenker du om sesongdebuten og comeback-konkurransen på Beitostølen? 
– Det gikk over all forventning. Det var en enorm lettelse. Og det ble veldig mye mer emosjonelt enn jeg hadde trodd, så det var godt å ha (storesøster) Astrid i mål. 

Hvordan fungerte det å gå skirenn, og hvordan kjentes kroppen underveis? 
– Skal jeg være helt ærlig? 

Ja. 
– Kroppen kjentes ikke bra ut. Det var uvant og vondt å presse seg så hardt, for jeg hadde ikke gått noe på høy fart før renndagen. Jeg sliter med balansen fordi anklene er stive og ikke er vant til belastningen det er å gå på ujevnt underlag. Da kompenserer kroppen med å bruke andre muskler, så jeg blir fryktelig fort stiv og sur i låra og leggene, og veldig sår og stram i muskulaturen.

Du ble tatt igjen av Astrid (Øyre Slind) på andre runde. Hva betydde det for deg at du ble passert av storesøster, som startet bak deg, mot slutten av rennet? 
– Det betød veldig mye for at resultatet ble så bra. Det var veldig godt å bare kunne følge ryggen hennes. Da slapp jeg å tenke sjøl, og det var inspirerende å gå i lag med henne. Helt til da gikk jeg litt i min egen verden, og prøvde å tenke på å gå bra teknisk i stedet for å gå fortest mulig. Så da Astrid kom opp bak meg på toppen av den lange nedoverbakken på siste runde, slapp jeg henne forbi. Jeg hadde hørt av hennes sekunderinger at hun lå fryktelig godt an, og jeg ville ikke ødelegge for hennes løp, for jeg føler meg fortsatt ganske ustø og tar det litt pent i utforkjøringene. 

Men da storesøster gikk forbi, skjedde det noe? 
– Ja. Det er jo aldri artig å bli tatt igjen, og når det er ditt eget søsken er det litt ekstra. I bunnen av langbakken der jeg slapp henne forbi, sa treneren min at jeg skulle henge på henne, og det var bare to-tre kilometer igjen til mål, så jeg tenkte jeg fikk prøve. Så derifra gikk jeg alt jeg kunne. 

Astrid gikk inn til sjetteplass i rennet. Kari ble nummer 15, nøyaktig 30 sekunder bak Astrid. Det er samme differanse i mål som startintervallet mellom de to, som startet etter hverandre. Og det betyr at Kari holdt samme fart som Astrid fra hun hang seg på storesøsteren på siste runde. Silje Øyre Slind ble forøvrig nummer fem i rennet, to sekunder foran tvillingsøster Astrid. 

Fullstendige resultater 10km fristil Beitostølen 2021 

Steinar Mundal sier din 15.plass i helga var ett av hans tre største øyeblikk som trener. Han har vært trener på elite- og landslagsnivå i snart 40 år. Hva betyr det for deg? 
– Jeg hørte ikke den kommentaren selv, men det er jo stort. Og den klemmen jeg fikk av han i mål, sier egentlig alt. Den gir meg fortsatt frysninger. Men jeg lurer jo på hva som var de to andre øyeblikkene, da. 

Kari Øyre Slind har gått for Team Telemark der Mundal er en av trenerne siden hun ble vraket fra landslaget i forkant av fjorårssesongen. 

Hva tar du med deg fra sesongdebuten på Beitostølen? 
– Det gikk over all forventning. Jeg er veldig fornøyd med at jeg gikk så jevnt, og at resultatet ble så bra. Jeg hadde ikke forventet å være så tett på teten. Jeg hadde jo forberedt meg på å være langt bak. Det var en lettelse å se at den jobben jeg har lagt ned faktisk har vært bra selv om det ikke har vært så mye spesifikt. 

Nå som du har et «benkemerke», kan du kanskje planlegge litt mer om hva du vil utrette denne sesongen? 
– Ja. Jeg ser jo at det er håp. Men jeg er glad jeg hadde tenkt på det i forkant av helga, for med så mye positiv oppmerksomhet vil jeg jo helst bare gå mer skirenn. Men det var en kamp mot klokka for å rekke sesongstarten på Beitostølen og det har gått veldig slag i slag inn mot det, så nå må jeg ta et skritt tilbake. 

Hva blir det neste for deg nå? 
– Det blir lite skirenn før jul. Jeg må bruke tida smart. Skal jeg klare å stå sesongen ut, må jeg få kroppen mer på plass slik at jeg er godt nok rustet til å gå skirenn. Kanskje går jeg åpningsrennet i Visma Ski Classic i Orsa like før jul. I så fall gjør jeg det fordi det er god trening å gå et lengre skirenn. Det er bra for grunnformen og utholdenheten, og det er mer skånsomt for kroppen å stake i lett terreng. 

OL, er vel kjørt, men er det realistisk å tenke internasjonale renn og verdenscup denne sesongen, så tett som du var på eliten i helga? 
– Det er mye skirenn jeg har lyst til å gå framover, og verdenscup er stort det også, selv om det ikke er OL. Men hva det blir får tida vise. Det kommer an på hvordan kroppen responderer framover, og jeg tar det ikke som noe nederlag om ikke resultatene er helt der oppe i år. Men jeg er mer motivert for å gå verdenscup enn Norgescup. 

Helt til slutt, hvem var/er de viktigste støttespillerne dine? 
– Åh, det er veldig mange. Men familien selvfølgelig. Mamma og pappa har jo vært fantastiske. De har måttet være sjukepleiere i lang tid, og kjørt og ordnet siden jeg ikke hadde lappen. Steinar Mundal har fulgt meg opp veldig tett, ikke bare som utøver men også som menneske. Hele teamet mitt har heiet på meg, og jeg har virkelig følt jeg har hatt dem i ryggen. Gamle lagvenninner har tatt kontakt og hørt hvordan det går. Treningssenteret på Oppdal som lar meg komme og gå og hjelper meg med alt slik at jeg kan trene så mye jeg bare vil. Og venner utenfor miljøet som har gitt meg avkobling fra bobla jeg har vært i, sier Kari Øyre Slind i Team Telemark.