– Humørsvingninger, depresjon, irritabel, utålmodig, redusert sexlyst, alt det stemte på en prikk for meg. Men han trodde ikke sine egne ører da legen kom med dommen.

Lillebroren til Ebba Andersson var på pallen i nasjonale mesterskap og vant FIS-renn allerede som første års senior. Fredrik Andersson ble spådd en lysende framtid i skisporet, og han har hatt noen gode resultater. Men det store gjennombruddet har latt vente på seg. I vinter fikk han ikke gå et eneste verdenscuprenn. Nå har han fått svar: Testosteron-nivået var ekstremt lavt. 

– Jeg kan vel like gjerne si det som det er. Det er vel ikke noe tabu i det, sier 26-åringen til Expressen under helgas svenske mesterskap i Nord-Sverige. 

– Men jeg kan bare takke meg selv. Jeg har jo brent meg ut. 

Se også: 
Måper over treningsmengdene – slik trener Andreas Fjorden Ree

Kroppen skrek etter hjelp

I sommer gikk alt på skinner. Andersson trente hardere enn noensinne. Han slo sine egne personlig rekorder på trening, unngikk sjukdom og skader. Han gikk på en liten smell i august, men ellers var oppkjøringen helt perfekt. 

Andersson var nervøs før sesongåpningen, men kjente seg klar. Det gikk helt OK, men han kom seg ikke inn i noen verdenscuptropp. 

Så raknet alt. 

Like før jul fikk Andersson senebetennelse i håndleddene og måtte gå uten staver i tre uker. I Skandinavisk Cup i Falun i midten av januar ble han nummer 69 og 62, og følte seg totalt utbrent. Hele kroppen skrek etter hjelp. 

– Jeg kjente ikke igjen meg selv. Min allmenntilstand var jævlig dårlig. Jeg hadde null tålmodighet, var lett-irritert og synes ingenting var noe gøy, forteller han. 

Andersson gikk til legen, og forteller at akkurat det sitter ekstremt langt inne for han.

– Altså, jeg har alltid vært skeptisk til å ta blodprøver og lete etter feil. Men nå var jeg desperat.

Se også:
Advarer: – Altfor mange vil bli gode på alt med en gang

Saken fortsetter under

Fikk sjokk

Magefølelsen var riktig: Noe var feil. Men da prøvesvarene kom inn, fikk den unge langrennsløperen sjokk.

– Jeg hadde veldig lavt testosteron, sier Andersson. 

Først kunne han ikke tro det. Men da Andersson begynte å google symptomer, falt brikkene på plass.

– Humørsvingninger, depresjon, irritabel, utålmodig, redusert sexlyst: Alt det stemte på en prikk for meg. 

Han forteller at han følte seg like svak som en 85-åring. Men humørsvingningene var det verste. 

– Ingenting var noe morsomt. Ingenting spilte noen rolle, sier han. 

Lavt testosteron-nivå er ofte tabubelagt, siden det er så sterkt knyttet til mannlig identitet. Men Andersson bare trekker på skuldrene. 

– Sånn er det bare, så da får man bare ta ansvar og stå opp for det, sier han. 

På dopinglista

Når den unge eliteløperen ser tilbake på det siste året, skjønner han hvordan han havnet der. 

Han burde lyttet til kroppen da han gikk på smellen i august. Han burde roet ned da skadene kom i desember. Men framfor alt burde han spist bedre. 

– Jeg har trent mer enn noensinne, men vært for dårlig til å få i meg tilstrekkelig næring. Jeg forsto ikke viktigheten av å få i meg næring underveis på trening. 

Testosterontilskudd kunne vært en enkel løsning. Men det står på dopinglista. Dermed måtte Andersson tenke annerledes. 

– Jeg gikk i stedet den andre retningen. Jeg reduserte treningsbelastningen, begynte å sove mer og spise bedre. Og så tok jeg litt ekstra tilskudd av vitaminer, zink og magnesium. Det tok fire uker, og så begynte testosteronet å komme tilbake, forteller han. 

Se også:
Svenskene vil forby Klæbos mirakelpulver: – Doping

Gradvis snudde sesongen. 

I finalehelga i den svenske nasjonale cupen siste helga i mars var Fredrik Andersson like ved å ta sesongens første pallplass. Og i det svenske mesterskapet i 3. til 6. april tok han sølv på 10-kilometeren og bronse på teamsprinten. På femmila ble han nummer fire. 

– Det er jo som natt og dag. Nå er jeg menneske igjen.