Ekstreme treningstrender brer om seg i skimiljøet, og en av de mest populære for tida er kosttilskudd som inneholder bikarbonat (natron). Mirakelpulveret skal kunne bidra til å heve prestasjonsevnen med en til to prosent, og brukes av både Johannes Høsflot Klæbo, Sebastian Samuelsson og en rekke av verdens beste skiløpere. 

– Doping, sier svensk idrettsforsker. 

– Om man skal følge WADAs (det internasjonale antidopingbyrået) retningslinjer for hvordan man dopingklassifiserer stoffer, så er det noe man tilfører for å oppnå en prestasjonsfremmende efdfekt. Og da bør det dopingklassifiseres, sier Michael Svensson til SVT. 

Teorien er at bikarbonat skal fungere som en laktatbuffer, og «absorbere» laktat slik at en kan gå litt lenger og hardere uten at musklene blir stive. 

– Bikarbonat er en av de såkalte buffersystemene i blodet. Buffer betyr at det klarer å motstå endringer i blant annet pH, som påvirkes av melkesyreproduksjon. Det du oppnår er at du klarer å produsere mer melkesyre før du får den negative effekten av det. Man kan øke den anaerobe kapasiteten, sa idrettsforskeren Truls Raastad til NRK i august.

Ulempen er at bikarbonat kan være tøft for magen, og bruken kan også gi ubalanser i kroppen, spesielt elektrolyttforstyrrelser. Potensielt kan det også være negative effekter i etterkant ved å klare å presse seg hardere.

Se også: – Det er en grunn til at det kastes opp mye mer etter skirenn nå

Vil dopingklassifisere stoffet
Nå mener svenske idrettsforskere altså at bikarbonat hører hjemme på dopinglista.

Det er gjort mye forskning på bikarbonat som viser at det gir positive effekter ved høy intensitet, for eksempel intervaller, men også ved utholdenhetsarbeid. 

Men bikarbonat står ikke på lista over forbudte substanser, og ifølge den svenske antidopingforkjemperen Åke Andrén Sandberg, kommer det heller aldri til å bli det. 

– Om bikarbonat skal dopingklassifiseres, beveger vi oss inn på en vei der normale næringsmidler blir forbudt. Og da må vi trekke en grense for hva som skal anses å være et næringsmiddel og hva som skal anses som doping, forklarer Jenny Schulze i Antidoping Sverige. 

Men sett i lys av den oppmerksomheten som har kommet rundt bikarbonat, fraråder Michael Svensson likevel bruken.

– Man har mye å tjene på å spise bedre generelt. Jeg ville aldri anbefale utøvere å bruke bikarbonat. Det er feil vei å gå, sier han.

Michael Svensson er lektor i idrettsmedisin ved Umeaå universitet, og har selv en solid idrettskarriere bak seg som mellomdistanseløper, der han har tatt SM-gull og seier i femkamp. Under VM i Tokyo i 1991 kom han til finalen i 1500 meter.  

Tidligere landslagstrener for det norske langrennslandsaget Geir Endre Rogn er verken enig eller uenig, men er overbevist om at det internasjonale antidopingbyrået WADA er på ballen. 

– Det er jo idrettens dilemma. Jeg har veldig respekt for de som setter sine egne grenser. Men når det er lov for alle, så skjønner jeg at man ikke har lyst til å la være å prøve det, sier han til Langrenn.com, og sammenlikner situasjonen med høydehus-debatten.